• Norsk
  • English

Har fått millionstøtte til å utvikle behandling av høyt blodtrykk

Mellom 10-30 prosent av pasientene som sliter med høyt blodtrykk får ikke hjelp av blodtrykksenkende behandling. Medisinene fungerer ikke på dem rett og slett. En forskningsgruppe på institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo får nå støtte til å utvikle nye legemidler til denne pasientgruppen.

Det har knapt sunket inn for prosjektleder Lise Román Moltzau og stipendiat Henriette Andresen at de har mottatt støtte på vel åtte millioner fra Forskningsrådet, i tillegg til 800.000 kroner fra Universitetet i Oslo, til å ta forskningen sin videre. I tillegg har prosjektet blitt tatt opp i UiOs innovasjonsprogram SPARK NORWAY.

-Det er litt uvirkelig enda. Vi har søkt en del ganger uten å ha kommet gjennom nåløyet, så plutselig satt den, sier de to.

Henriette Andresen tar doktorgraden sin på utvikling av legemidler for resistent hypertensjon, som lidelsen heter på fagspråket, og ser fram til å jobbe videre med prosjektet også etter avsluttet doktorgrad.

Rammer mange

Resistent hypertensjon er en diagnose som settes på de pasientene som bruker tre eller flere ulike blodtrykksenkende legemidler, uten at ønsket effekt oppnås. Høyt blodtrykk gir pasientene høy risiko for blant annet hjerte-kar sykdommer og nyreskade, så det er avgjørende å få trykket ned.

På verdensbasis er 1,3 milliarder mennesker rammet av høyt blodtrykk. 10 til 30 prosent  av disse har resistent hypertensjon.

-Det som er skummelt er at pasientene ikke selv kjenner så mye til at de har høyt blodtrykk, før de blir syke. Årsakene til at blodtrykket ikke blir senket av de vanlige medisinene vet vi lite om, og årsakene til det høye blodtrykket er mange. Det kan være stress, alder, nyreskade, for mye salt og hormoner som spiller inn, sier Henriette.

Utvikler nye legemidler

Med i teamet er også professor Finn Olav Levy, professor Alessandro Cataliotti og professor Jo Klaveness med ulik kompetanse på basal og klinisk farmakologi samt legemiddelutvikling. Basert på tidligere forskning, har nå Henriette funnet frem til nye molekyler som teoretisk sett bør fungere

-Dette er basalforskning, så veien til klinikk er enda lang. Men med støtten vi har fått nå så kan vi kjøpe en del tjenester som gjør at vi kan teste dette ut med bredere metoder innenfor sikkerhet og effekt før eventuell bruk i forsøksdyr, forklarer Lise.

De har imidlertid gjort noen forsøk i blodårer fra rotter allerede der de ser at stoffene fører til en utvidelse av blodårene til rottene, noe som er viktig ved regulering av blodtrykk.

Forskerne er opptatt av å finne fram til en behandling som er enkel i bruk, det vil si som kan tas som en tablett og ikke må injiseres i blodet.

Del av SPARK NORWAY

Henriette er også en del av SPARK NORWAY med dette prosjektet. SPARK NORWAY er et innovasjonsprogram i regi av UiO:Livsvitenskap. Hensikten med innovasjonsprogrammet er å gi forskere muligheten til å videreutvikle egne ideer innen helserelatert livsvitenskap slik at det kommer pasienter og samfunn til gode. 

-Om to og et halvt år vet vi veldig mye mer, og det er tilfredsstillende at vi har midler nå til å komme langt. Vi jobber nå med patentering i tillegg til å legge til rette for å ha et «proof of concept» klart når midlene er brukt opp, sier Lise.

Forskerne forteller at høyt blodtrykk ikke er den eneste sykdommen som stoffene deres potensielt kan ha en effekt på. Både diabetes, hjertesvikt og høyt blodtrykk i lungekretsløpet er andre indikasjoner som kan være aktuelle.

-Vi har fått mye god hjelp av Inven2 med kommersialiseringsstrategien vår, og det kan være grunnen til at vi nå lyktes med å få støtte, sier Lise.

-Vi er forskere og er ikke flinke til å tenke så aktivt på sluttproduktet i det daglige, men der har Aina Rengmark i Inven2 bidratt mye. Og prosjektet blir jo enda morsommere å jobbe med når vi ser hvilken nytte for pasienter vi kan bidra med, sier Henriette.