• Norsk
  • English

Barn med hjernekreft får prøve immunterapi

Barn med hjernekreft får prøve immunterapi

Norske barn med uhelbredelig hjernekreft får gjennom en klinisk studie tilgang til å prøve sjekkpunkthemmere, en type immunterapi, for å se om det kan ha en effekt. «Det er enormt viktig at vi kan tilby barn studier i Norge», sier barnekreftlege.

Hvert år får omtrent 40 barn kreft i hjernen. Mange av disse blir bedre av etablert kreftbehandling som kirurgi, stråling eller kjemoterapi. Men, for 10 av disse 40 barna virker ikke den etablerte behandlingen. Det er bakgrunnen for at det globale legemiddelfirmaet Bristol-Myers Squibb (BMS) studerer om immunterapi kan ha en effekt for denne pasientgruppen.

I Norge er tre barn med i studien, som har inkludert kun 160 barn på verdensbasis.

«Det er stort at Norge er med i denne studien. Trenden har vært at vi sender pasienter til Sverige og Danmark, så dette er faglig veldig tilfredsstillende. I tillegg er det enormt viktig å kunne tilby barn og familiene deres studier i Norge,» sier Aina Ulvmoen.

Ulvmoen er barnekreftlege og hovedutprøver på denne studien i Norge. Hun har jobbet med barn som har kreft på Rikshospitalet siden 2011, og har akkurat levert sin doktorgrad som ser på immunforsvaret til barn med blodkreft. Ulvmoen har samarbeidet tett med utprøvingsenheten på Radiumhospitalet på denne studien.

«Klinikken i Oslo er fantastisk»

Susanne Hedenstedt er prosjektleder for studien i Norden, og ansatt i BMS. På telefon fra Stockholm forteller hun mer om studien og hvor viktig det er å finne en behandling som kan fungere.

I studien får barna mulighet til å prøve én sjekkpunkthemmer eller en kombinasjon av to sjekkpunkthemmere.

«På verdensbasis er 160 barn i alderen 6 måneder til 21 år med i studien. Det er første gang vi gjør kliniske forsøk med disse medisinene på barn i Norge. Dette er en studie i fase Ib/II,» forteller Hedenstedt.

Det var ikke gitt at Klinisk forskningspost for barn, som holder til på Rikshospitalet ved Oslo universitetssykehus, kunne få mulighet til å delta og inkludere norske barn. Sykehus over hele verden ønsker å være med på slike banebrytende studier. Da kan de tilby sine pasienter muligheten til å prøve ut noe nytt, når alt annet er prøvd.

«Det er det globale teamet i USA som velger ut landene som kan være aktuelle å ha studiene i. Så hører man med de enkelte kliniske forskningspostene om de er interessert i å delta, og om de tror de kan rekruttere inn pasienter raskt,» forklarer Hedenstedt.

«Klinikken i Oslo har vært fantastisk. De er fleksible og de rekrutterte raskt inn barna som er med i studien. Vi har et veldig godt samarbeid med Aina Ulvmoen og Heidi Glosli, som leder den kliniske forskingsposten for barn,» sier Hedenstedt.

Hun berømmer også samarbeidet med Inven2, som er ansvarlige for kontrakter og det finansielle rundt studien.

Viktig med behandlingstilbud i Norge

Ulvmoen mener det er enormt viktig å gi barn, og særlig barn som er så alvorlige syke, et behandlingstilbud i form av en klinisk studie.

«Mange foreldre er enormt ressurssterke og finner fram til studier på et globalt nettsted med oversikt over studier, clinicaltrials.gov, og så får de beskjed om at dette, det kan ikke vi tilby dem. Det kan være uforståelig,» sier Ulvmoen.

Selv om det er tett samarbeid mellom barnekreftleger internasjonalt og særlig mellom Norge, Sverige og Danmark om både behandling av alvorlig syke barn og studier, så er det viktig å kunne tilby studier i Norge, mener Ulvmoen.

«Det betyr at familier slipper ekstrabelastningen det er å reise ut av landet. I tillegg føler foreldrene at de bidrar til forskning når barna er med i studier, spesielt om behandlingen ikke fungerer på deres barn. Da har de kanskje hjulpet noen andre i samme situasjon,» sier Ulvmoen.

Hun forteller at det i Danmark og Sverige overordnet er et stort fokus på å få med barn i kliniske studier, noe hun savner i Norge.

«Det burde ikke være vanskelig å få studier hit til Norge, så lenge vi kan vise til engasjement, rask svartid og rask inkludering av pasienter,» sier Ulvmoen. 

Sjekkpunkthemmer

  • En type immunterapi som tar av bremsene på immunforsvaret og gjør kroppens egne forsvarsceller i stand til å gjenkjenne og angripe kreftceller
  • Det finnes ulike typer sjekkpunkthemmer, avhengig av hvilke sjekkpunkt som skrus av på immuncellene
  • Nobelprisen i medisin eller fysiologi i 2018 ble gitt til de to forskerne som på hver sin kant av verden oppdaget sjekkpunkthemmerne: James P. Allison fra USA og Tasuku Honjo fra Japan
  • Den første sjekkpunkthemmeren som ble godkjent til bruk i kreftbehandling er ipilimumab. Den ble godkjent til behandling av føflekkreft med spredning i 2011 i USA

Fakta om studien:

  • Barn med ulike typer av hjernekreft er inkludert i studien:
    Nylig diagnostiserte barn med pons gliom som har mottatt strålebehandling og barn med såkalt høygradig hjernesvulst (bl.a glioblastom, medulloblastom og ependymom) som har fått tilbakefall kan inkluderes.
  • Barna har fått forskjellig behandling med kirurgi, stråling og kjemoterapi tidligere, men felles for alle er at de står uten annet behandlingstilbud.
  • Barna blir behandlet med enten sjekkpunkthemmer av typen nivolumab eller kombinasjon av nivolumab med sjekkpunkthemmer ipilimimab
  • Studien er åpen, så barna og familiene vet hva slags behandling de får
  • Studien er en såkalt fase Ib/II studie der man først ser på sikkerhet, det vil si at behandlingen er trygg, samt at barna tåler behandlingen
  • Begge behandlinger gis intravenøst, det vil si som flytende injeksjon i armen
  • I studien så ser man på totaloverlevelse og progresjonsfri overlevelse på alle barna
  • Studien planlegges og avsluttes i 2021. Først etter dette og når dataene fra alle barna som har vært behandlet over hele verden er analysert, vet forskerne mer om sjekkpunkthemmerne kan være et behandlingsalternativ av hjernesvulst hos barn