• Norsk
  • English

Akershus universitetssykehus på topp innen gastro-studier

Etter bare fire års satsing har Ahus hele 17 studier innen gastrosykdommer å tilby sine pasienter. Studiene er hovedsakelig innen Crohns sykdom og ulcerøs kolitt, to kroniske betennelsessykdommer i tarmen som kan være svært hemmende for dem som er rammet.

I et lite rekkehus ved siden av Akershus universitetssykehus holder professor Jørgen Jahnsen, studiekoordinator og sykepleier Synnøve Louise Aure og kollegaer til, når de ikke behandler pasienter. Her kan de ha møter og uforstyrret kontortid.

For dette er travle mennesker. Ikke rart når de på fire år kun har bygget opp en solid base med kliniske studier innen gastrosykdommer. I dag har de i hvert fall 17 studier gående, og Jahnsen er nasjonal koordinator for nesten alle. Og Synnøve holder order på pasienter og protokoller og samarbeid med industri. Det går i hundre, men fornøyde pasienter med diagnoser innen Crohns sykdom og ulcerøs kolitt, er betalingen.

«Dette er unge mennesker, gjerne småbarnsforeldre, og der er viktig å gi dem et tilbud om behandling som gjør at de kan fungere i hverdagen,» sier Aure.

Nedslagsfeltet til sykehuset er omtrent en halv million mennesker, det vil si 10 prosent av Norges befolkning.

Lite studier andre steder i landet

Ahus er ledende innen gastrostudier i landet, og de gjør både forskerinitierte studier og studier på vegne av industri. De har også to registerstudier gående. Firmaene de gjør studier på vegne av er AbbVie, Boehringer Ingelheim, Celgene, Dr. Falk, Gilead, Roche og Takeda.   

Studiene på Ahus er hovedsakelig fase II og III, de gjør ingen innen fase I som er veldig eksperimentelle studier.

Jahnsen ble trukket inn i studier tilbake på 1980-tallet da innen magesår og reflux, om ble innfallsporten til studier på sykdommer som forårsaker betennelse i tarmen.

«Jeg synes det er spennende å være i front og kunne tilby noe nytt til pasienter som står uten annen behandling, sier Jahnsen.

Han forteller at det har skjedd mye innen behandling av disse sykdommene, spesielt på 2000-tallet da biologiske legemidler gjorde sitt inntog. Nå har det også kommet mye innen legemidler med småmolekylære virkestoffer, såkalte «small molecules» på fagspråket. Fordelen med sistnevnte er at de kan tas som tabletter, noe som betyr enormt mye for pasientene som da slipper å ta turen inn til sykehuset.  

Nøkkelen er studiepersonell

Jahnsen jobbet tidligere i 27 år på Aker sykehus. Der hadde de en dagenhet knyttet til medisinsk klinikk med nødvendige resurser til å gjøre kliniske studier og det fungerte meget bra. Da han startet på Ahus begynte de helt på scratch.

«Nøkkelen til å etablere en studieenhet er at du må ha kompetent studiepersonell og studiesykepleiere. Det har vi her,» sier Jahnsen.

«Et annet suksesskriterie er å være 100 % på hele tiden,» forteller Aure som sjonglerer alle studiene og pasientene og gir ut sitt eget mobilnummer til bekymrede pasienter.

«I tillegg må man være fleksibel for det kan plutselig komme en veldig syk pasient, som bør tas inn i en studie. Da må man snu seg raskt og gjøre det man kan for å få til det,» sier Aure.

En annen viktig ting er at legene på AHus vet om studiene, så de stikker stadig innom for å diskutere pasienter for å e om det er studier som kan være passende, de gjør det på ukentlige møter i faste stabsmøter og Aure sender jevnlig ut epost til dem som driver med behandling av gastropasienter om nye studier.

Fornøyd med samarbeidet

AbbVie er et selskap som har flere produkter i klinisk utvikling mot inflammatorisk tarm. De startet å samarbeide mer Jahnsen og Aure på Ahus tilbake i 2016 forteller Kathrine Rasch-Halvorsen. Sammen med kollega Cathrine Jacobsen jobber hun med flere studier som er i ferd med å starte og som allerede går på Ahus.

«Det vi opplever på Ahus er at Jahnsen og Aure er veldig motiverte, fleksible og raske samtidig som de tar initiativ, og da blir resultatet veldig bra. Vi opplever at de kliniske studiene de har ansvaret for på våre produkter sklir,» sier Rasch-Halvorsen. Hun har over 20 års erfaring med å kjøre kliniske studier i Norge.

«Aure kjører for eksempel hjem til en pasient på kvelden for å få gitt medikamentet, når det må til, og det er jo helt eksepsjonelt,» sier Rasch-Halvorsen.

Selv om mange pasienter med Crohns sykdom og ulcerøs kolitt har effekt av standardbehandling, så er det en god del som ikke har det, og som da får mulighet til å teste ut de monoklonale antistoffene som AbbVie prøver ut som målrettet medisin mot nye angrepspunkter som er årsaken til betennelsen i tarmen. Innen gastro skal AbbVie i gang med å kjøre studier i Tromsø og Levanger, samt flere norske sykehus også, men disse har ikke startet å inkludere pasienter enda.

«Mitt inntrykk er at de som lykkes med kliniske studier i Norge er sykehus hvor ledelsen setter av ressurser til studier, og hvor de ansetter studiesykepleiere som er hundre prosent dedikert til å kjøre studier. Da får man en god struktur på arbeidet. Legene som er med blir fornøyde, det samme blir pasientene og vi i industrien som er oppdragsgiver på studien,» sier Rasch-Halvorsen.

Foto: Synnøve Aure og Jørgen Jahnsen 

 

Les mer:

Nettsiden til avdelingen