• Norsk
  • English

Utvikler behandling av hjernekreft med ny lysteknologi

Tekst: Elisabeth Kirkeng Andersen. Foto: Institutt for Kreftforskning, Oslo universitetssykehus

En radikal ny lysteknologi kan være en framtidig behandling av den mest aggressive formen for hjernekreft, glioblastom. Bak teknologien står den dynamiske og prisbelønnede forskerduoen Theo Theodossiou og Kristian Berg. EU har troen, og tildelte prosjektet Lumiblast 30 millioner kroner i 2016, og priset det nylig med «EU Innovative Science Prize 2019».

I 2016 gikk forskningsprosjektet Lumiblast gjennom ett av de trangeste nåløyene som finnes innen EU sin forskningsfinansiering. Kun 1,3 % av prosjektene lyktes da Lumiblast ble tildelt prosjektmidler fra FET OPEN. Programmet gir midler til forskning som er radikal, banebrytende og har høy risiko. Lumiblast fikk 30 millioner kroner i støtte fram til 2021.

«Vi ble glad ja, det kan du sitere meg på», sier Theodossiou litt beskjedent, og både jeg og Berg ler.

Det er Luciadagen 13. desember 2019 og i et møterom på Institutt for Kreftforskning treffer jeg Theodossiou og Berg for første gang sammen. Jeg har akkurat spurt dem det spørsmålet idrettsfolk alltid får av sportsjournalister når de vinner: «Hva følte du da?».

«Og så gikk du hjem, jogget en tur og la deg?» spør jeg.

«Og drakk et glass melk», humrer Berg.

Det skinner gjennom at det ikke bare ble drukket melk den dagen. Ett års planlegging, koordinering av forskningsgrupper i Hellas, Spania og Universitet i Oslo og selskapet Knight Scientific Limited i Storbritannia, etterfulgt av to måneders intens søknadsskriving, krever mer enn ett glass melk.

 

Glioblastom, mest aggressive hjernekreften

Lysteknologien som Theodossiou og Berg utvikler i Lumiblast er under patentering, så detaljene kan ikke røpes. Overordnet kan de likevel si at de kombinerer luminescens, som du kanskje har sett på filmer eller TV når etterforskere i mørket får biologisk materiale til å lyse opp, med et legemiddel. I Lumiblast skal luminescensen lages i kreftcellene. Kombinasjonen gjør at kreftcellene i hjernen dør, men ikke de andre cellene i kroppens mest avanserte organ.

«Når en person får operert ut en hjernesvulst vil det være kreftceller igjen i hjernen som kirurgen ikke kan fjerne, da de sitter dypt inne i hjernevevet. Med den teknologien vi utvikler mener vi at de resterende cellene kan nås og drepes. Det betyr at kreftcellene ikke kan vokse videre og komme tilbake», sier Berg.

I følge Kreftlex er færre enn fem prosent av dem som får diagnostisert hjernekreft av typen glioblastom i live etter fem år. Årlig får omtrent 300 personer i Norge diagnosen, og den rammer også barn. Barn har en høyere overlevelse enn eldre.

Les mer om barn med hjernekreft her i en artikkel fra Inven2 om barn som deltar i klinisk utprøving av immunterapi som behandling.

Theodossiou og Berg forklarer at det mest hårete målet deres er at teknologien kan erstatte kirurgi på hjernen, men at dette er langt fram i tid.

«Det er aldri lurt å utvikle behandling som ikke tar utgangspunkt i standardbehandling. Derfor vil vi først vise at teknologien kan være et supplement til kirurgi, og så ta det derfra», sier Berg.

«En annen mulighet er at vi kan bidra til at glioblastom blir en kronisk kreftform», sier Theodossiou.

 «Dette er et prosjekt hvor vi tar skritt for skritt, og resultatene vi får, avgjør veien videre. Vi har nå vist i cellelinjer at prinsippet fungerer, såkalt «proof of concept», og i løpet av neste halvår vil vi starte med å teste det ut i forsøksdyr. Først mus, så rotter og så kanskje primater, før vi eventuelt kan bevege oss over på mennesker», sier Berg.

 

Dynamisk, prisbelønnet duo

Lumiblast er et prosjekt som vekker oppsikt både nasjonalt og internasjonalt.

 

I 2018 kom  Statsminister Erna Solberg og forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø, på besøk på Institutt for Kreftforskning for å se forskningen på lysteknologi mot kreft. Tilstede var også administrerende direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen og administrerende direktør i Helse Sør-Øst, Cathrine Lofthus.

I høst mottok Theodossiou og Berg EUs pris for nyskapende forskning 2019: «EU Innovative Science Prize 2019» for det samme prosjektet.

Kristian Berg (t.v.) og Theo Theodossiou (t.h.). Foto: Elisabeth Andersen

 

At Theodossiou og Berg får støtte til et nær umulig prosjekt og mottar priser i øst og vest, er forståelig om man  kikker dem nærmere i kortene.

Theo Theodossiou har bakgrunn innen fysikk og fotodynamisk terapi til bruk i kreftbehandling fra Athen og University College London. Han var den første til å vise prinsippet med kjemiluminuscence innen fotodynamisk terapi, det samme prinsippet som brukes i Lumiblast. I 2013 fikk han og Berg sammen «Marie Curie Intra European Fellowship». I år fikk Theodossiou pris som beste forsker 2019 ved Institutt for Kreftforskning ved Oslo universitetssykehus. Theodossiou er ledende i gjennomføringen av Lumiblast prosjektet.

Kristian Berg er professor ved Farmasøytisk Institutt ved Universitetet i Oslo og forsker ved Institutt for Kreftforskning ved Oslo universitetssykehus, samt koordinator for Lumiblast. Ikke minst er han forskeren bak det børsnoterte selskapet PCI Biotech, og han var en av flere forskere som utviklet teknologien som resulterte i det børsnoterte selskapet Photocure, som baserer seg på fotodynamisk terapi (PDT), som også Lumiblast benytter seg av. PCI Biotech baserer seg på fotokjemisk internalisering (PCI).

 

Ting tar tid

Priser og massiv oppmerksomhet, er fint det, men til syvende og sist må det jobbes hardt i laboratoriene og bak skrivepultene om man skal lykkes med forskning på dette nivået.

Inven2 er på banen for å bistå med kommersialisering av Lumiblast.

«Lumiblasts banebrytende fotodynamiskterapi-teknologi angriper et viktig udekket behov for kreftformer som er vanskelig å nå og behandle. Lumiblasts nye teknologi kommer til å bli testet i relevante modellsystemer i 2020. Gitt sterk effekt der, så kan det raskt bli veldig interessant kommersielt, med stor potensiale for nasjonale og internasjonale  investorer», sier Gerbrand Koster. Han er prosjektleder for Lumiblast i Inven2 og samarbeider med Magdalena Gjefle, som forretningsutvikler i Inven2.

Berg deler Inven2 sin optimisme, og er takknemlig for bistanden derfra på patentering. Men er edruelig på at ting tar tid innen legemiddelutvikling.

«Jeg leste nylig en artikkel om utviklingen av legemidler, og om hvor lang tid det tar fra en forsker finner et helt nytt prinsipp til et eventuelt legemiddel basert på prinsippet blir godkjent av de amerikanske legemiddelmyndighetene, FDA. 40 år tar det i gjennomsnitt, så det er klart vårt prosjekt vil også ta tid, om vi lykkes, men vi har tro på at vi skal klare det på kortere tid», sier Berg.

 

Les mer:

 

 

Berg var nylig gjest i podkasten RADIUM hos meg og Jónas Einarsson, administrerende direktør i Radforsk, og der fortalte han om sine 35 år som kreftforsker. Hør episoden her.