Har utviklet en unik biologisk supertaxi

av | 15.10.2020

Mange biologiske legemidler må tas med sprøyte for å ha en effekt. Det er belastende for pasienten og kostbart for helsevesenet. Forskere ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus har nylig publisert en artikkel i det anerkjente tidsskriftet «Science Translational Medicine», der de viser at deres superalbumin kan løse problemet.

– Albumin er et av de viktigste bærermolekylene i kroppen, rett og slett en molekylær taxi. I sine mange bindingslommer frakter albumin blant annet hormoner, metaller, fettsyrer og avfallsprodukter fra A til B, sier Jan Terje Andersen.

Andersen er professor i biomedisinsk innovasjon ved Universitetet i Oslo og leder forskningsgruppen «The Laboratory of Adaptive Immunity and Homeostasis». Gruppen er tilknyttet både universitetet og Oslo universitetssykehus.

Gjennom mer enn 15 år har Andersen og hans kolleger forsket på albumin og antistoffer (se faktaboks nederst). Den dyptpløyende biologiske forståelsen de har for disse molekylene, har lagt grunnlaget for utvikling av teknologier som kan brukes til å skreddersy nye biologiske legemidler. Nå står superalbumin for tur.

– Superalbumin har mange av de samme egenskapene som vanlig albumin, men mere til. Ved å dra nytte av vår grunnleggende forståelse av hvorfor albumin forblir i blodbanen over lengre tid enn andre proteiner, har vi designet et albumin som «overgår naturen». Vårt superalbumin har evnen til å forbli i kroppen over lang tid, og kan derfor være ypperlig som taxi for nye biologiske legemidler, forklarer Andersen.

Forskningen som har ført frem til superalbumin og hvordan det kan utnyttes medisinsk, er nylig publisert i det anerkjente tidsskriftet «Science Translational Medicine». Dette er et tverrfaglig tidsskrift som legger vekt på banebrytende biomedisinsk forskning og muliggjørende teknologier som kan få klinisk betydning i behandling av alvorlige sykdommer.

Gruppen til Jan Terje

En del av teamet på laben til Jan Terje Andersen som har bidratt på studien. Fra venstre: Jeannete Nilsen, Algirdas Grevys, Torleif Tollefsrud Gjølberg, Heidrun E. Lode og Malin Bern. Foto: Simone Mester

Kan leveres som nesespray

Så hva gjør superalbumin så supert?

–Mange biologiske legemidler har begrenset virkningstid i kroppen. De skilles ut over nyrene eller brytes raskt ned i lever eller andre steder i kroppen. Dermed må de gis ofte, og i store doser. Andre lovende legemidler når aldri pasientene, og må forkastes tidlig i utviklingsløpet, nettopp grunnet kort virkningstid. Ved å hekte de på superalbumin endrer dette bildet seg betraktelig. Mer forblir i blodet over tid og mer kan nå sitt mål, sier Andersen.

Superalbumin er også designet slik at det kan tas opp og transporteres effektivt på tvers av kroppens barrierer. En slik barriere er slimhinnene våre, som for eksempel lungene.

– Superalbumin koblet til et legemiddel kan gis via nesespray. Dette sikrer lokal levering til lungevev, noe som kan ha flere fordeler ved behandling. Bonus er at legemidlet også kan nå blodbanen for økt virkningstid der. Pasientene vil heller ikke være avhengig av sprøyter, og trenger ikke nødvendigvis å dra på sykehuset for behandling, sier Andersen.

Alt i alt en stor fordel for den enkelte pasient og samfunnet forøvrig, som sparer tid og ressurser over helsebudsjettene.

 

QMP technology

Illustrasjon av QMP – Super Albumin teknologien. Kilde: The Laboratory of Adoptive Immunity and Homeostasis, Oslo universitetssykehus.

I dialog med industri

Egenskapene til superalbumin gjør molekylet svært attraktivt for legemiddelindustrien.

–I samarbeid med teamet vårt hos Inven2 er vi for  øyeblikket i dialog med flere selskaper. Teknologien vi har utviklet er en plattformteknologi. Det vil si at den er allsidig, og kan brukes til å forbedre levering og virkningstid til en rekke svært ulike biologiske legemidler som er under utvikling, sier Andersen. 

Teamet på Inven2 består av Gerbrand Koster, som er prosjektleder for Andersens prosjekter, Eivind Roverud på patentering og immaterielle rettigheter, Kristin Sandereid på forretningsutvikling og Helle Thorsen som setter opp avtaler og kontrakter. 

–Superalbuminet som forskningsgruppen til Andersen har utviklet er et veldig spennende, nytt biomedisinsk konsept for å forlenge levetiden og levering ab biologiske legemidler. Det kan ha mange fordeler sammenlignet med eksisterende teknologier. Vi er i dialog med en rekke industripartnere allerede, og flere vil det nok bli nå som forskningen er publisert i et så anerkjent tidsskrift, sier Koster.

 

Konkurrerer med antistoffer

Å bruke albumin til å forlenge levetiden til legemidler er ingen ny idé. Forskningsgruppen har jobbet med dette i en årrekke. De patenterte den første generasjonen med designet albumin for ti år siden. Superalbumin tar konseptet et stort steg videre.

–Forskningen vår tyder på at superalbumin kan være både mer effektivt og tryggere i bruk enn antistoffer for visse indikasjoner. Et eksempel er medisinering av gravide. Forskning viser at antistoffer av typen igG, går over til fosteret i mors liv, mens albumin ikke gjør det. Vi vet ennå ikke hvorfor. Men det tyder på at det kan være en fordel å koble legemidler på albumin, slik at mor kan ta legemiddelet uten fare for å skade fosteret, sier Andersen.

Forskningsgruppen er spent på tiden fremover, og ser frem til at superalbumin kan gi klinisk nytteverdi.

–Vi jobber i skjæringspunktet grunnforskning og translasjonell forskning, og er avhengig av gode industrielle partnere for å dra nytte av våre teknologier. Det aller største for oss er om vi kan gjøre en forskjell for pasientene, sier Andersen, og legger til:

– Langsiktig og tett samarbeid med Inven2 er avgjørende for at vi skal lykkes med våre teknologiplattformer. Innovasjonsløp kan virke kaotiske og krever sitt. Vi lærer sammen og utfyller hverandre. Det er takhøyde, vi utfordrer og diskuterer. Vi drives av å oppnå en forskjell, sier Andersen.

Andersen er en av forskerne som har flest innovasjoner registrert hos Inven2, blant alle ansatte på Universitetet i Oslo og sykehusene i Helse Sør-Øst. Så langt er han del av 65 innovasjoner, 11 patentfamilier og 50 industriavtaler. Forskningen på superalbumin kan bidra til å øke tallene her betraktelig.

 

Les artikkelen i «Science Translational Medicine” her.

 

Se film om Super Albumin:

 

Fakta:

Antistoffer:
Antistoffer er proteiner som blir laget av hvite blodceller når fremmedelementer som virus og bakterier blir oppdaget i kroppen. Fremmedelementene består av antigener, og kroppen lager antistoffer som er spesielt rettet mot de enkelte antigener, som en nøkkel i en lås. Derfor er kroppen til enhver tid fylt opp til randen med antistoffer, vi snakker milliarder, og de sirkulerer både i blodbanen og dekker slimhinnene.

Albumin:

Albumin på sin side er kroppens bærermolekyl. Det vil si at proteinet bærer med seg næringsstoffer og avfallsprodukter i blodet for levering til ulike celler og organer. Det har lang levetid, en unik egenskap som gjør det interessant å feste legemidler til det.

 

Jan Terje Andersens gruppe: “The Laboratory of Adoptive Immunity and Homeostasis”

Jan Terje Andersen er molekylærbiolog og har en forskergruppe på 15 forskere med navnet «The Laboratory of Adoptive Immunity and Homeostasis». Gruppen er en del av både Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo, og er bygget opp sammen med professor Inger Sandlie.

Andersen ble i 2020 utnevnt til professor i Biomedisinsk Innovasjon ved Universitetet i Oslo.

Forskergruppen har særlig ekspertise innen design av proteiner, med fokus på blant annet antistoffer og albumin. De er involvert i en rekke nasjonale og internasjonale forskningssamarbeid for å utvikle bedre biologiske legemidler rettet mot blant annet kreft, kroniske sykdommer og infeksjonssykdom. De har utviklet flere teknologiplattformer som er attraktive.

Andersen er en av forskerne med flest innovasjoner registrert hos Inven2.

Les mer om Andersens gruppe her