Historiens første Pris for fremragende innsats i kliniske studier deles ut 29. januar 2026, og juryen har nå nominert kandidater til hver av de 6 kategoriene.
Nominasjonsprosessen startet høsten 2025, og juryen har fått inn over 100 nominasjoner til de 6 kategoriene: Årets senter, årets forskerinitierte studie, årets industriinitierte studie, årets innovative miljø, årets unge forsker og årets ildsjel.
Juryen har etter en grundig prosess kommet frem til noen få utvalgte nominerte under hver av de 6 kategoriene.
De nominerte i Årets forskerinitierte studie er:
- BETAMI-studien
- CandMig-studien
- IMPRESS-studien
- OVERLORD-MS-studien
- REST-studien
BETAMI-studien
BETAMI-studien er en banebrytende studie som eksemplifiserer fremragende klinisk forskning og samarbeid, og forener norsk og dansk ekspertise innen kardiovaskulær medisin. Studien som ble ledet av Dan Atar (Oslo universitetssykehus HF) og John Munkhaugen (Vestre Viken HF) inkluderte, sammen med den liknende DANBLOCK-studien, over 5 500 pasienter ved 44 sykehus i Norge og Danmark. Hensikten var å finne ut om betablokkere fortsatt bør forskrives universelt til pasienter med nylig hjerteinfarkt og bevart eller mildt redusert hjertefunksjon. Internasjonale retningslinjer i hele verden gir en tydelig anbefaling for denne medikasjonen, men evidensen er over 40 år gammel, og infarktbehandlingen har i mellomtiden gjennomgått store endringer, bl.a. akutt revaskularisering. Det kardiovaskulære miljøet lurte derfor på om denne medisineringen er utdatert.
I 2025 ble både studieresultatene presentert ved European Society of Cardiology (ESC)-konferansen i Madrid og simultanpublisert i The New England Journal of Medicine. Resultatene viste en signifikant reduksjon i risikoen for tilbakevendende hjerteinfarkt og kardiovaskulære hendelser hos pasienter med venstre ventrikkels ejeksjonsfraksjon (LVEF) >40 %. Videre ble to viktige metaanalyser av undergruppen av pasienter med mild redusert pumpefunksjon (LVEF 40–49 %) og bevart pumpefunksjon (LVEF >50 %) publisert i hhv. The Lancet og The New England Journal of Medicine, med BETAMI i en sentral rolle. Disse resultatene slår en gang for alle fast at alle pasienter med en viss grad av myokardskade etter et hjerteinfarkt bør fortsatt få forskrevet betablokkere, mens de med normal pumpefunksjon ikke trenger denne medisineringen. Resultatene vil utvilsomt påvirke kliniske retningslinjer globalt, noe som gjenspeiler viktigheten av å revurdere etablert praksis gjennom grundig forskning.
CandMig-studien
CandMig er en legemiddelstudie for episodisk migrene som foregikk i regi av Norsk Senter for hodepineforskning (NorHead) som ledes av St Olavs hospital og NTNU. CandMig-studien er del av et større KlinBeForsk- prosjekt (OptMig- Optimizing Migraine Prevention) som har som mål å øke bruken av forebyggende medisiner hos migrenepasienter med hyppige anfall for å redusere den store sykdomsbyrden av denne sykdommen. Et viktig premiss for studien var at migrene ifølge Global Burden of Disease-prosjektet er en av lidelsene som på befolkningsnivå gir størst helsetap I form av uførhet (Years Lived with Disability).
I CandMig-studien ble blodtrykksmedikamentet candesartan undersøkt i en tre-armet, parallell, randomisert-kontrollert studie (RCT) i to ulike doser, og sammenlignet med placebo. Totalt 457 pasienter med episodisk migrene ble inkludert ved ni norske sykehus over hele landet, samt ved ett sykehus i Estland. Studiedeltakerne benyttet et digitalt datainnsamlingsverktøy med hodepinedagbok som muliggjorde desentralisert gjennomføring. Verktøyet ble utviklet i samarbeid med «spinn-off»-selskapet Nordic Brain Tech AS. På nasjonalt nivå har studien allerede ført til at pasienter kan få refusjon fra HELFO på individuelt grunnlag, og det arbeides for å få legemidlet inn på ordinær blåresept.
Internasjonalt innebærer funnene at candesartan vil bli anbefalt som førstevalg for forebygging av episodisk migrene i kommende internasjonale retningslinjer.
Funnene ble publisert i The Lancet Neurology, verdens ledende nevrologitidsskrift, i oktober 2025, og ble også presentert både på den europeiske og den internasjonale hodepinekonferansen.
Studien, som er finansiert av Norges forskningsråd (NFR) har vært sentral i etableringen av nasjonal infrastruktur for gjennomføring av nye forskerinitierte studier på hodepine i Norge. Det er også etablert en nasjonal rekrutteringsdatabase for pasienter med hodepinesykdommer som har samtykket til å bli kontaktet for fremtidige studier. Databasen omfatter nå mer enn 5000 registrerte personer.
IMPRESS-studien
IMPRESS er en landsdekkende studie hvor kreftpasienter med avansert sykdom, som ikke lenger har nytte av standard behandling, får tilbud om utvidet molekylær diagnostikk. Pasienter med molekylære endringer i tumor som indikerer at målrettet behandling kan ha effekt, kan få tilbud om dette gjennom IMPRESS-Norway, forutsatt at det aktuelle legemidlet inngår i studiens legemiddelportefølje. IMPRESS-Norway samarbeider med legemiddelindustrien for å sikre tilgang til legemidler og har eller har hatt avtale om totalt 25 ulike legemidler fra ni ulike selskaper.
Siden oppstarten av IMPRESS-Norway i april 2021 har nesten 4000 pasienter blitt inkludert i screeningfasen av studien, og mer enn 500 pasienter har blitt tilbudt behandling i definerte behandlingskohorter, hvorav mer enn 400 har startet behandling. Blant de som har startet behandling, har omtrent 45% hatt klinisk nytteverdi, til tross for at disse pasientene allerede har gjennomgått flere behandlingslinjer.
IMPRESS studien ville ikke ha vært mulig uten etableringen av Infrastruktur for presisjonsdiagnostikk innen kreft (InPreD). Etableringen av InPreD og IMPRESS-Norway, har ført til raskere implementering av presisjonsmedisin innen kreft i Norge. Det har også bidratt til en omfattende nasjonal kompetanseheving innen presisjonsmedisin, noe som gagner pasienter over hele Norge.
OVERLORD-MS
OVERLORD-MS (Ocrelizumab Versus Rituximab Off-Label at the Onset of Relapsing MS Disease) er en randomisert, dobbeltblindet non-inferiority-studie som har sammenlignet rituximab og ocrelizumab som førstelinjebehandling hos pasienter med nylig diagnostisert attakkvis multippel sklerose (RRMS).
Studien, som er finansiert av KLINBEFORSK og ledet fra Haukeland universitetssykehus med professor Øivind Torkildsen som koordinerende hovedutprøver, inkluderte 216 pasienter fra 12 sykehus i Norge og Sverige. Resultatene ble klare i 2025. OVERLORD-MS dokumenterte likeverdig effekt og sikkerhet mellom de to behandlingene og har hatt direkte og betydelig betydning for klinisk praksis. Studien bidro til at rituksimab ble inkludert i de nasjonale faglige retningslinjene for multippel sklerose fra Helsedirektoratet. I dag mottar om lag 5000 pasienter i Norge riktusimab som behandling for MS.
Implementeringen av studiens funn har ført til en årlig kostnadsbesparelse for norske sykehus på rundt 500 millioner kroner, uten redusert behandlingskvalitet for pasientene. OVERLORD-MS representerer et sjeldent eksempel på hvordan offentlig finansiert, forskerinitiert klinisk forskning kan føre til rask praksisendring, høy pasientnytte og betydelig samfunnsøkonomisk gevinst.
REST-studien
REST-studien er en akademisk, enarmet, åpen fase 2-studie som undersøkte en ny kombinasjonsbehandling for eldre pasienter med nydiagnostisert myelomatose og som ikke var kandidater for autolog stamcelletransplantasjon. Studien ledes av Frida Bugge Askeland som en del av hennes doktorgradsarbeid, og er gjennomført ved Oslo myelomatosesenter ved Oslo universitetssykehus HF, Universitetet i Oslo, Stavanger universitetssykehus, St. Olavs hospital HF, Aarhus universitetssykehus, Odense universitetssykehus og København universitetssykehus Rigshospitalet. Studien er gjort i samarbeid med den nordiske myelomatosegruppen (NMSG).
REST-studien ble publisert i Lancet Haematology i februar 2025 og har fått betydelig internasjonal oppmerksomhet. Sommeren 2025 ble resultatene inkludert i de oppdaterte europeiske retningslinjene for behandling av myelomatose, og studien har også ført til direkte endringer i norske behandlingsanbefalinger for eldre pasienter med myelomatose.
En brukergruppe ved Oslo myelomatosesenter (OMC) har gitt råd gjennom hele prosjektet.
REST-studien representerer et viktig steg mot mer persontilpasset og bedre tolerert behandling for eldre pasienter med myelomatose.