Det meldes inn flere kliniske industristudier så langt i år sammenlignet med 2023, men vi er fremdeles langt unna målsettingen for handlingsplanen for kliniske studier, som departementet nå jobber med en oppfølger til. Dette kom frem på Inven2 og Radforsk sitt årlige møte om temaet på Arendalsuka.
Den overordnede problemstillingen for møtet om kliniske studier i år var «Tar vi de rette grepene?» Bakgrunnen for møtet et at vi henger etter målene for økning i kliniske studier gitt i handlingsplanen for 2021-2025, så da inviterte vi inn kloke mennesker til å belyse nettopp dette.
Inven2 sin egen visepresident for kliniske studier, Siri Kolle, åpnet med en fersk statusrapport med tall og trender så langt for 2024:
-Inven2 hadde 104 nye innmeldte industriavtaler første halvår i år. Det er like mange som toppåret 2022. Det er gledelig etter dippen vi så i fjor, sier Kolle.
Kolle kom også inn på fordelingen av studier på de ulike sykehusene, sykdomsområder og mange andre parametre.
-Det er en overvekt av aktivitet ved Oslo universitetssykehus. Sykehuset er en viktig motor for antall studier i hele Norge, da de fleste firmaer krever mer enn en site, og OUS sin store aktivitet genererer meraktivitet nasjonalt, sier Kolle.
Siri Kolle, VP Clinical i Inven2. Foto: Jannicke Kristoffersen.
- Se opptak av møtet
- Lytt til opptak av møtet som podkast: «Arendalsuka 2024: Kliniske studier, podkasten Radium»
- Les mer om møtet her i Medwatch: «Søknader om kliniske studier: Liten oppgang så langt i år»
-Dere må spisse dere
Kolle sitt innlegg ble etterfulgt av Chris Ball, som er Biotech Client Partner i IQVIA.
Ball tok oss med gjennom de globale trendene for kliniske studier, viste til at Danmark, Spania og Belgia særlig er land som lykkes godt med å tiltrekke studier i en global svært hard konkurranse. Suksesskriteriene dere her:
- Godt samarbeid med legemiddelindustrien
- Dedikerte sites med kompetent personell
- Strømlinjeformet etisk godkjenning, ikke fire etiske komiteer som vi har i Norge
- Aktivt engasjement for kliniske studier blant pasienter og personell
-Dere må levere på studiene, spisse dere og spesialisere dere for å få studier, finne ut av hva Norges fortrinn er og selge det inn: Dere er gode på komplekse studier som celle- og genterapi, så dyrk dette, og hva med et pan-Nordisk samarbeid, sier Ball.
Chris Ball, Biotech Client Partner i IQVIA
Sparer mye penger, må ha tid
Etterfulgt av innleggene til Kolle og Ball, så ble det faglig debatt mellom Hege Edvardsen, Medical Manager Oncology GSK og styreleder i CONNECT, Ole Alexander Opdalshei, assisterende generalsekretær i Kreftforeningen, Lars Eikvar, avdelingsdirektør enhet for forskning og diagnostikk i Helse Sør-Øst RHF og Fredrik Schjesvold, kliniker og leder for Oslo myelomatosesenter OUS.
Paneldeltagerne var innom mange ulike momenter som er viktige å ta tak i. Opdalshei løftet fram utfordringen de ser når de bevilger midler til studier, at enkeltpersoner og miljøer er entusiastiske, men bremsen er at andre avdelinger på sykehuset også må levere inn, som røntgen og radiologi, så han etterlyste en mer helhetlig
-Vi har spart Oslo universitetssykehus for over en halv milliard kroner så langt på å gjennomføre kliniske studier, viser dokumentasjon vi har samlet om kun vår aktivitet innen studier på beinmargskreft, sier Fredrik.
På spørsmål den ENE tingen de ønsker seg av den nye handlingsplanen så var svaret: Spydspissene, nordisk samarbeid, økt kompetanse blant helsepersonell og allokert klinikertid til kliniske studier.
Debatt med Hege Edvardsen, Medical Manager Oncology GSK, styreleder i CONNECT, Ole Alexander Opdalshei, assisterende generalsekretær i Kreftforeningen, Lars Eikvar, avdelingsdirektør enhet for forskning og diagnostikk i Helse Sør-Øst RHF og Fredrik Schjesvold, kliniker og leder for Oslo myelomatosesenter OUS. Foto: Jannicke Kristoffersen.
Rørende politisk enighet
Det var statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Karl Kristian Bekeng, som fortalte om departementets arbeid med en videreføring av den nåværende handlingsplanen.
-Vi har invitert til et dialogmøte i september, så dette tar vi på høyeste alvor, sier Bekeng.
Statssekretæren møtte helsepolitisk talsperson for Høyre, Tone Wilhelmsen Trøen i en debatt som avslutning på møtet. Debatten bar mer preg av en samtale, da de to representantene for henholdsvis Arbeiderpartiet og Høyre, var enige om at både det å øke antallet kliniske studier er viktig, og at de hadde lært mye de tidligere innlederne om temaet.
-Her må vi finne ut av hvordan vi kan få til mer. Regjeringen må ta utgangspunkt i den handlingsplanen som foreligger, se på hva som ikke har lykkes, for det har jo åpenbart ikke lykkes godt nok, og så må vi finne ut av hva som er flaskehalsene og ikke minst suksesskriteriene, sier Trøen.
Bekeng var ikke uenig i dette, men syntes ikke det var så verst resultat så langt.
-Ledelsesansvaret er viktig her, så gi plass og rom til ildsjelene. Studier er viktig for rekruttering av dyktig personell og nå kommer det medisiner og studier innen for eksempel Alzheimers som kan være enormt kostnadsbesparende, så disse er det veldig viktig å få til Norge, sier Bekeng.
Debatt med statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Karl Kristian Bekeng, og helsepolitisk talsperson for Høyre, Tone Wilhelmsen Trøen. Debatten ble ledet av Elisabeth K. Andersen. Foto: Jannicke Kristoffersen.