Romfartsselskapet EIDEL og Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo har et nært forskningssamarbeid. Samarbeidet har resultert i fem lisenser, og nå blir enda en lisens signert. Den kan potensielt sikre EIDEL både et konkurransemessig fortrinn i et kompetitivt marked, og gode inntekter framover.
EIDEL het opprinnelig Eidsvoll Electonics og ble startet i en garasje på Eidsvoll i 1966 av den svenske ingeniøren Erik Olsson. Selskapet har i dag tett samarbeid med den europeiske romfartsorganisasjonen ESA, og Norsk Romsenter.
I dag teller EIDEL nesten 50 ansatte og utvikler og leverer høyteknologi innen forsvar, romfart og fornybar energi til store og små selskaper og institusjoner globalt.
Selskapet har også blitt hedret med Gaselle-prisen fire år på rad av Dagens Næringsliv for 2021, 2022, 2023 og 2024 og er et av de mest suksessrike og raskest voksende selskapene i Norge.
En av grunnene til suksessen EIDEL har innen romfartsteknologi, er det lange og tette samarbeidet med ulike avdelinger ved Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo. Det forteller Tore André Bekkeng som er romfartsingeniør i EIDEL.
Årsaken til at Bekkeng er i EIDEL i dag er nettopp hans bakgrunn fra Fysisk institutt der han sammen med kollegaene Jøran Moen, Knut Stanley Jacobsen, Espen Trondsen, Torfinn Lindem og Arne Pedersen utviklet Multi-Needle-Langmuir-proben, som ble lisensiert ut til EIDEL i 2012.
Denne proben brukes i dag på den internasjonale romstasjonen der den måler tettheten av elektrisk ladde partikler i ionosfæren. Dette er nyttig for å kunne melde været i verdensrommet. Været her påvirker nemlig viktige funksjoner på jorda som GPS-navigasjon som både mennesker og fly er helt avhengig av.
- Les mer om Multi-Needle-Langmuir-proben i denne artikkel fra Norsk Romsenter: «Norsk instrument åpner ny plattform på romstasjonen» og i denne artikkelen på EIDEL sine nettsider: «The Multi-Needle Langmuir Probe Arrives at the ISS»
Hva går så denne nye lisensen ut på?
Vi må ta oss en tur til Fysisk institutt for å prate med professor Ketil Røed, og så må vi fortsette praten med Bekkeng på Teams. Helst skulle vi jo møtt dem sammen, men det er ikke alltid like lett med travle folk.
To masteroppgaver resulterte i én prototype
I den vakre Fysikkbygningen på Blindern sitter Røed på et stort kontor med elektroniske duppedingser overalt. Røed ser stor nytteverdi av at studentene hans ved «Elektronikk, informatikk og teknologi» får ha tett industrikontrakt.
-Dette er et fagområde som er veldig relevant for industrien, så vi har mange master- og doktorgradsoppgaver i samarbeid med små og store bedrifter, sier Røed.
Lisensen som underskrives nå mellom EIDEL og Inven2 er basert på hans og to av hans tidligere masterstudenters arbeid, og kom i stand fordi EIDEL trengte hjelp til å løse et problem.
Fysiker Ketil Røed og to av hans tidligere masterstudenter står bak den nyeste lisensen fra Fysisk Institutt til Eidel. Instituttet og Eidel har et nært og godt samarbeid, som tidligere har resultert i ytterligere fem lisenser. Foto: Elisabeth Kirkeng Andersen.
-Helt siden 1980-tallet har det vært publisert forskningsartikler som påpeker viktigheten av å utvikle instrumenter som kan måle ladenivåene til et romfartøy. Det vil si den elektriske spenningen som fartøyet har i forhold til det omkringliggende ladde plasmaet, sier Bekkeng.
Dersom en satellitt opplever for høy opplading, kan man oppleve overslag, noe som kan ødelegge elektronikken, solcellepaneler og instrumentparken på den. Det er inntil man får opp tjenester for in-orbit servicing i praksis så godt som umulig å bytte ut instrumenter på satellitter der de seiler rundt i rommet. Både forskerne og de kommersielle aktørene taper mye tid i prosjektene sine på grunn av dette.
-Selv om dette har vært en kjent problemstilling i 40 år så har lite skjedde rundt dette, enda det er helt essensielt å ha kontroll på. Derfor tok jeg kontakt med Ketil høsten 2018 for å høre om han hadde en student eller to som kunne tenke seg å lage en masteroppgave rundt denne problemstillingen, sier Bekkeng.
Det hadde Røed: Christian Rolid Lindland leverte først sin masteroppgave på problemstillingen og det samme gjorde Elin Nystog Nordbø noen år etter. De to er i dag henholdsvis i jobb på Kongsberg Defence & Aerospace og Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI). Røed var hovedveilederen deres fra universitetets side, og Bekkeng var bi-veileder.
Romfartsingeniør Tore André Bekkeng er ansatt i Eidel og har bakgrunn fra Fysisk Institutt. Det var han som bestilte den nye proben fra instituttet, som nå lisensieres ut til Eidel. Foto: Eidel.
Kan bli en viktig inntektskilde
Arbeidet til de to masterstudentene resulterte i en prototype som på romfartspråk er en «flytende potensialprobe som kan overvåke potensialet til et romfartøy». Proben har vist at den fungerer slik man håpet at den skulle, og tilfredsstiller kravene til overvåking av satellitters flytende potensial.
Prototypeproben kan gi et sanntidsvarsel om høye ladenivåer, eller gi informasjonen til et annet instrument som kan korrigere for plattformladeeffekter ved lavere ladenivåer.
-Vi har et par prosjekter gående der en videreutvikling av prototypen til en kommersiell probe er viktig. På sikt mener vi også at salg av denne proben kan bli en viktig inntektskilde for oss, både salg til statlige og kommersielle aktører, sier Bekkeng.
Bekkeng forteller at hele verden er i et voldsomt romfartskappløp for tiden, og at han er spent på hvordan fagmiljøene hos statlige og kommersielle aktører vil reagere på nyheten om den nye proben.
-Vi er inne i et nytt romfartseventyr globalt, som vi fagfolk kaller «New Space» i motsetning til «Old Space/Classic Space». Nå er det viktig å bruke mye mindre penger, færre folk og utvikle innovasjoner raskere. Norge er på alle måter med her. Små selskaper som oss kan hevde seg, da vi har innovasjoner som de større aktørene ser nytten av. Det var langt vanskeligere i «Old Space»-æraen der de store statlige aktørene som NASA og ESA satt i førersetet og man i praksis måtte være en stor aktør med tusenvis av ansatte for å kunne levere til dem, sier Bekkeng.
Både Bekkeng, Røed og Elin Melby, som er Technology Strategy Manager i Inven2 på dette prosjektet, fremhever det tette samarbeidet mellom universitetet og EIDEL som nøkkelen til suksessen.
-Gjennom årene har EIDEL samarbeidet med flere forskjellige forskergrupper ved Universitetet i Oslo og inngått lisensavtaler med Inven2 på en rekke teknologier. Samarbeidet har vært både lærerikt og fruktbart for alle parter, og det blir veldig spennende å se effekten av denne siste lisensen, sier Melby.
Dette er Bekkeng og Røed helt enige i, og fremhever et viktig poeng for å lykkes med et slikt samarbeid både på kort og lang sikt: Tillit.
—–
Teamet i Inven2 på dette prosjektet har ellers bestått av Business Development Manager Chris Rétif og advokat Anne Marie Bjørgo.
Elin Melby Technology Strategy Manager i Inven2 på dette prosjektet og er spent på å se effekten av denne siste lisensen. Foto: Inven2/Moment Studio
