Norske koronavaksiner prøves ut i Norge

Agnete Fredriksen (t.v.) er gründer av, og innovasjons-og strategidirektør i Nykode Therapeutics. Foto: Nykode Therapeutics. Linda Gail Skeie (t.h.) vaksinerer den friske frivillige Trygve Håvard Skaaland. Foto: Eline Feiring.
20. mai 2022
Det norske selskapet Nykode Therapeutics er i klinisk utprøving av ikke mindre enn to vaksinekandidater mot fremtidige varianter av koronaviruset. Studiene på friske frivillige er lagt til Oslo og Bergen, og de første resultatene vil komme i andre halvår av 2022.

International Clinical Trials Day

20. mai er den internasjonale dagen for kliniske studier, en dag som markeres verden over for å informere om og skape interesse for kliniske studier.

20. mai er ikke en tilfeldig valgt dag, men trolig den dagen da briten James Lind startet den første randomiserte studien for å finne en behandling mot skjørbuk som rammet mannskap på skip på lengre reiser. Sjømenn i studien ble delt i seks grupper som enten fikk cider, sitrus, eddik, krydderpasta med byggekstrakt, sjøvann eller svovelsyre. I og med at skjørbuk skyldes mangel på C-vitamin, så ble mennene som fikk cider eller sitrus raskt bedre.

International Clinical Trials Day markeres på mange av sykehusene i Norge og av flere av aktørene som er involvert i kliniske studier. Denne artikkelen er Inven2 sitt bidrag på denne dagen.

Les mer her.

Nykode Therapeutics (tidligere Vaccibody) hev seg rundt da pandemien traff verden i 2020.

–Vi følte tidlig på en forpliktelse om å bidra for å utvikle en vaksine, i og med at vi vet at teknologien vår kan gjøre nettopp dette, sier Agnete Brunsvik Fredriksen.

Hun grunnla selskapet Vaccibody sammen med professor emerita Inger Sandlie og professor Bjarne Bogen i 2007, og er i dag innovasjons- og strategidirektør i Nykode Therapeutics som Vaccibody skiftet navn til høsten 2021.

Selskapet hadde lenge planlagt å utvide med en satsing på infeksjonsmedisin da koronaviruset utviklet seg fra en epidemi i Kina til å lamme hele verden våren 2020.

Dette er den første pandemien siden spanskesyken som tok livet av 50 til 100 millioner mennesker mellom 1918 og 1920. 

Så hvorfor var Fredriksen så sikker på at de kunne bidra med potente vaksiner?

 

Tidligere forskning og rett mann

Fredriksen og kollegaene gjorde tidlig i selskapets historie forskning på bruk av vaccibody-teknologien mot infeksjonssykdommer som ebola, tuberkulose og influensa i forsøksdyr. Resultatene viste at dyrene utviklet immunresponser mot sykdommene, som er resultatet du vil se når du utvikler en vaksine.

Men, som ethvert lite selskap vet, du kan ikke bite over for mye i starten, det har du hverken finansielle muskler eller folk til. Det gjelder å vise at teknologien fungerer innenfor et felt, for så å gå videre. Derfor hadde selskapet konsentrert seg om å utvikle kreftvaksiner.

Tilfeldigvis sammenfalt pandemien med satsingen på infeksjonsmedisin. Fredriksen hadde over lengre tid hatt en dialog med Gunnstein Norheim, en fremragende forsker innen fagfeltet, om å starte i selskapet for å lede denne delen.

Gunnstein Norheim er direktør for infeksjonsmedisin i Nykode Therapeutics, og startet i selskapet bare et par uker etter at pandemien var et faktum i 2020. Foto: Nykode Therapeutics

 

Norheim startet 1. april, knappe to uker etter at Norge stengte ned 12. mars. Han kom da fra en stilling som direktør for vaksineforskningen i CEPI, Coalition for Epidemic Preparedness Innovations.

CEPI er satt opp av Bill og Melinda Gates, har hovedkontor i Oslo og skal finansiere og koordinere utviklingen av nye vaksiner og holde nede epidemier av infeksjonssykdommer på global basis.

Norheim hadde dermed førstehåndskunnskap om koronaviruset og hvilke vaksiner som var i utvikling. Sammen med Fredriksen og andre kollegaer satte han seg fore å finne ut hvordan deres samlede innsikt i vaksineteknologi, vaccibodyteknologien, immunforsvaret og kunnskap om koronaviruset kunne oversettes i en andregenerasjons koronavaksine.

Det resulterte i to vaksinekandidater i rekordfart.

 

Friske, frivillige helsepersonell

3. november 2021 sendte Nykode ut en børsmelding om at den første friske frivillige er vaksinert med én av de to vaksinene deres.

Deltagerne i denne studien har en del fellestrekk, forteller Linda Gail Skeie. Skeie er studiesykepleier på infeksjonsmedisinsk avdeling ved Oslo Universitetssykehus, Ullevål og har koordinert den krevende logistikken i studien i Oslo. I tillegg går studien ved Haukeland universitetssykehus.

–Deltagerne jobber innen helsesektoren, heier på norsk biotekindustri og er rett og slett en drøm å forholde seg til, sier Skeie. 

Linda Gail Skeie er studiesykepleier og håndterer den krevende logistikken i koronavaksine-studien ved infeksjonsmedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus. Foto: Oslo universitetssykehus

I denne artikkelen fra Dagbladet i mars 2022 kan du lese om legen Peder Olai Skjeflo Holman som er en av de totalt 160 frivillige som skal rekrutteres inn i studien.

 

-De som er med i denne studien har kommet én gang i uken i seks uker for vaksinering og prøvetaking i etterkant av vaksinering. Når du er i jobb, har familie og, som mange innen helsesektoren gjør, jobber skift eller plutselig blir bedt om å ta en ekstra vakt, da blir det litt utfordrende å sette opp timer, men det har gått kjempefint tross alt, sier Skeie.

Hun og kollega Anne Ma Dyrhol Riise, som er professor og seksjonsoverlege for forskning ved infeksjonsmedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus og nasjonal koordinator for studien, ler litt. Krevende logistikk har ikke vært den eneste utfordringen siden oppstarten. Selve koronaviruset har gjort sitt for å stikke kjepper i hjulene.

Etter at den første friske, frivillige ble vaksinert i begynnelsen av november 2021, kom nemlig en ny mutant til verden, omikron.

Et julebord 26. november på restauranten Louise på Aker Brygge i Oslo, senere kjent som «supersprederjulebordet» i media, var opptakten til nok en nedstenging i Norge. Straks etter kom det nye endringer i de nasjonale retningslinjene for vaksinering i Norge. Nå skulle alle over 18 år ta en tredje dose av mRNA vaksinen.

Og på nyåret 2022 fikk «alle» korona: Studiedeltagerne, de ansatte og familien til de ansatte ved infeksjonsmedisinsk avdeling.

– Dette ble problematisk for studien siden vi ikke kunne inkludere personer som hadde hatt covid sykdom. Vi var til tider også svært få på jobb til å drive studien. Det var ordentlig krevende tider, jeg tror nesten alle som jobber i teamet her ble smittet, sier Dyrhol Riise.

Anne Ma Dyrhol Riise er nasjonal koordinator for studien som går i Oslo og Bergen. Hun er positivt overrasket over hvor lett det har vært å rekruttere til studien. Foto: Eline Feiring.

Kjempeinnsats av utprøverne

Krevende var og endringene i de nasjonale retningslinjene om å gå fra to til tre vaksineringer av voksne over 18 år. Dette gjorde så Nykode Therapeutics måtte endre sin studieprotokoll, igjen.

–Vaksinene våre skal settes i friske frivillige som ikke har hatt korona og som har hatt siste vaksinasjon med en godkjent vaksine for minst 4,5 måneder siden for den ene vaksinen og for minst 2 måneder siden for den andre vaksinen av sikkerhetsmessige grunner, sier Siri Torhaug.

Hun er medisinsk direktør i Nykode Therapeutics.

Siri Torhaug er medisinsk direktør i Nykode Therapeutics. Hun er veldig takknemlig for fleksibiliteten og engasjementet til både utprøvere og friske frivillige i studien av selskapets to vaksinekandidater mot koronaviruset

Tidsintervallet mellom ordinær vaksinering og muligheten for vaksinering med vaksinene i studiene har blitt endret flere ganger.

Skeie spøker med at det nær må ha blitt satt verdensrekord i endringer sendt over til Regional Etisk Komité, REK, som er de som må godkjenne hver enkelt endring som gjøres i protokollen til en klinisk studie.

-En stor takk til utprøverne i Oslo og Bergen. De har vist en enorm fleksibilitet med endringene vi har vært nødt til å gjøre på grunn av den høye smitten som blusset opp rundt juletider og endringene i de nasjonale retningslinjene. De har gjort en kjempeinnsats med å rekruttere inn frivillige, sier Torhaug,

Dyrhol Riise selv er positivt overrasket over hvor lett det har vært å rekruttere til studien til tross for pandemien.

-Vi har nær sagt møtt entusiasme hos alle deltagerne. De synes det er veldig gøy at et norsk selskap utvikler koronavaksiner. Det virker som om jungeltelegrafen har gått i helse- og sykehusmiljøene i Oslo og Bergen. Vi har også annonsert en del for å få inn deltagere, og de vi har fått inn på den måten har vært like entusiastiske, sier Dyrhol Riise.

Studien for Nykode er den første oppdragsstudien innen legemiddelutvikling for industri som infeksjonsmedisinsk avdeling har gjort de senere årene, men de har mye erfaring med forskerinitierte studier. Hovedsakelig innen HIV, tuberkulose og tropesyksommer, men i senere tid også hepatitt, sepsis (blodforgiftning) – og ikke minst covid.

-Studien til Nykode er ekstremt relevant og vi har veldig tro på vaksinekonseptet de tester ut. Vi har hittil ikke observert noen alvorlige bivirkninger, sier Dyrhol Riise.

DNA-vaksine og T-celle-vaksine

Så hva slags vaksiner er det de frivillige har fått og får i denne studien?

Det kan Torhaug fortelle oss mer om.

–Begge vaksinene er DNA-plasmidvaksiner. Gjennom vår plattform så lager vi dem på en litt annen måte enn mRNA-vaksinene som er godkjent og på markedet, sier Torhaug.

Fordelen med en DNA-vaksine er også at den er mer stabil enn en mRNA-vaksine, og derfor lettere å produsere og distribuere.

– Den ene vaksinen har et potensielt bredere beskyttelsespotensiale enn mRNA-vaksinene og retter seg mot å lage antistoffer i kroppen mot koronaviruset, forklarer Torhaug, og fortsetter;

-Den andre vaksinen er en T-celle-vaksinekandidat. Bakgrunnen for denne er at den retter seg mot å generere T-celle-responser i kroppen. Fram til nå har utviklingen av vaksiner vært primært konsentrert om å danne antistoff, men vi ser et skifte nå mot sterkere fokus på utvikling av T-celle-vaksiner.

Fordelene med T-celle-vaksinen er at den kan rettes mot et bredere område av viruset som ikke endrer seg like mye. Dermed kan den beskytte mot nye varianter. Dette kan sikrer en bredere, mer langvarig og mer robust beskyttelse.

-Det er gledelig å se at det nå er mer interesse for T-celle-vaksiner hos myndighetene. Nylig sendte en lang rekke ledende forskere et brev til FDA, de amerikanske legemiddelmyndighetene som godkjenner nye legemidler, med ønske om at FDA tilrettelegger for å se på T-celle-responser når de godkjenner vaksiner, sier Torhaug.

 

Takk til frivillige

I studien på de norske frivillige prøver Nykode ut tre ulike dosenivåer av vaksinene. Hensikten med dette er å finne den dosen som gir best effekt og minst bivirkninger.

-Studieoppsettet er lagt opp slik at basert på dataene på sikkerhet og immunrespons så går vi videre med den dosen som hos de friske frivillige gir best effekt og minst bivirkninger. Den dosen er det dermed flest som får i studien, sier Torhaug.

Alle frivillige i studien får to vaksiner med tre ukers mellomrom, og så kommer de inn for prøvetaking i etterkant av vaksineringen.

-Jeg må få sagt tusen takk til alle frivillige som deltar i studien eller melder seg nå. Vi er veldig spente på resultatene og gleder oss til å se nærmere på dem og kommunisere dem ut når vi kan det, sier Torhaug.

I og med at Nykode er på børs så er det lite selskapet kan kommunisere ut før dataene fra fase I studien er analysert. Dette vil etter planen skje andre halvår 2022.

Tidligere i vinter kom de med en oppdatering fra studien der de formidlet at de har prioritert å gi de friske frivillige T-celle-vaksinen. Uansett skal likevel 80 personer i studien få den ene vaksinen, og 80 personer få den andre vaksinen, i alt 160 personer.

De frivillige vil bli fulgt opp over en lengre periode for å kartlegge hvor lenge immunresponsene holder seg i kroppen.

Viktig studie å kjøre i Norge

Tine Slettedal Jansson er ansvarlig for studien i Inven2, og har satt opp avtalen og fulgt opp de nødvendige endringen i studien som har blitt gjort underveis.

-Det er veldig gledelig at Nykode har valgt Norge som studieland for denne viktige studien, sier Slettedal Jansson.

Hun påpeker at studien kom raskt i gang og at endringene i studien har blitt håndtert fortløpende, noe som ikke hadde vært mulig uten tett og godt samarbeid med utprøvingsmiljøene i Oslo og Bergen, og ikke minst Nykode.

–All honnør til utprøvermiljøene for deres dedikasjon og innsats for å levere topp kvalitet under til dels veldig krevende omstendigheter. Det blir spennende å se resultatene fra studien, sier Slettedal Jansson. 

Tine Slettedal Jansson

Tine Slettedal Jansson er Clinical Contract Manager i Inven2. 

Les mer:

Det har vakt stor interesse i media at en andregenerasjonsvaksine mot koronaviruset utvikles og testes ut i Norge. Her kan du lese noen av de mange artiklene som er publisert om denne studien:

 

 

 

Fakta Nykode Therapeutics:

  • Norsk selskap grunnlagt i 2007 av Agnete Brunsvik Fredriksen, professor emerita Inger Sandlie og professor Bjarne Bogen i 2007
  • Administrerende direktør er Michael Engsig og Agnete Brunsvik Fredriksen er innovasjons- og strategidirektør
  • Utvikler kreftvaksine mot livmorhalskrefts om skyldes HPV-virus og persontilpassede kreftvaksiner mot en rekke ulike kreftformer
  • Har inngått forsknings- og utviklingssamarbeid og solgt lisenser til de amerikanske selskapene Roche/Genentech og Regeneron med potensiale for utbetaling av milliardverdier i henhold til milepælsavtaler
  • Har i dag 140 ansatte i Norge og Danmark
  • Hovedkontor i Forskningsparken, hvor de nylig har åpnet et splitter nytt laboratorium
  • Er registrert på EuroNext Growth Oslo med en markedsverdi på 10,2 milliarder norske kroner og har 228 millioner dollar på bok