Ved «Hybrid Technology Hub», som er et Senter for fremragende forskning tilknyttet både Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus, jobber de med å lage en spesiell plattform for å dyrke stamcelle-avledede organmodeller eller «organoider». Planen er å starte et selskap basert på plattformen.
Vis á vis Rikshospitalet finner du Domus Medica, et bygg stappfullt av flinke forskere og studenter. På en dør her står det «Hybrid Technology Hub» et navn som både reflekterer mangfoldet av nasjonaliteter og kompetansen til forskerne som jobber her, og ikke minst de kompliserte problemstillingene som det forskes på.
Mathias Busek har bakgrunn som ingeniør og Aleksandra Aizenshtadt har bakgrunn som cellebiolog og sammen med professor Stefan Krauss, som leder «Hybrid Technology Hub», planlegger de nå å starte et firma som vil betjene andre forskere, bioteknologi- og farmasøytiske- selskaper.
Tilbake i 2021, utviklet de en idé sammen med PhD-kandidat Mikel Martinez om å lage en spesiell plattform for å dyrke stamcelle-avledede organmodeller eller «organoider». Siden da har de utviklet flere prototyper av plattformen som brukes sammen med plastbrikker, chips, hvor man gjenskaper de forhold man finner i en virkelig kropp.
Teknologien kalles for organ-on-chip og er et raskt voksende internasjonalt forskningsfelt. Forventningen til teknologien er for eksempel at den kan brukes for å studere effekt og toksisitet av nye legemidler, uten bruk av dyremodeller.
Aina Haugen Rengmark, teknologimanager og kontaktperson for forskerne sammen med patentansvarlig Irene Fjeldahl Johannesen og forretningsutvikler Ken Rosendal i Inven2, uttrykker stor tillit til den svært kompetente og dyktige gruppen bestående av Aleksandra, Mathias og deres kolleger.
–Vi ser virkelig frem til å samarbeide med dem om å etablere selskap, og den kommersielle fasen de går inn i nå, sier Haugen Rengmark.
Aina Rengmark, teknologimanager i Inven2. Foto: Inven2/Moment Studio.
Et aktivt prosjekt, midt i patentering
I 2021 sendte forskerne inn en DOFI til Inven2 og mye av arbeidet etter dette har gått med til å skrive patentsøknader for å beskytte oppfinnelsen.
-Vi har flere pågående prosjekter som demonstrerer potensialet i vår organ-on-chip-plattformteknologi. Ett av prosjektene fokuserer på interaksjonen mellom spesielle celler i bukspyttkjertelen, kalt Langerhanske øyer, som produserer insulin, og leveren. Dette prosjektet er et samarbeid med Dr. Hanne Scholz, en internasjonal ekspert på Langerhanske øyer, sier Aizenshtadt.
Det prosjektet er også tatt opp i SPARK innovasjonsprogram og ledes av Shadab Abadpour.
–I et annet prosjekt jobber vi med å modellere interaksjoner mellom leveren og immunsystemet etter bruk av medisiner som kan skade leveren, forklarer Aizenshtadt.
Forskerne har også planer om et kreftprosjekt hvor målet er å utvikle et nytt verktøy som kan bidra til å forstå interaksjonen mellom kreftceller og immunsystemet under kreftbehandling.
Foto: Elisabeth Kirkeng Andersen.
Vi utvikler en plattformteknologi
–I organ-on-chip plattformen kan vi kultivere en eller flere små organ modeller og deretter tilsette komponenter som immunceller sier Busek.
I prinsippet kan alt som sirkulerer i kroppen testes med plattformen på organmodeller, det vil også si bakterier og nanokomponenter.
–Vi ser for oss at kundene våre er alt fra forskere, bioteknologiselskaper og legemiddelindustri samt CRO-er, sier Aizenshtadt.
For øyeblikket konsentrerer forskerne seg om å skrive vitenskapelige artikler for å øke kunnskapen om teknologien, utvikle flere konsepter og metoder for oppskalering av produksjonen av de ulike chipene.
–Nylig mottok vi FORNY-midler fra Forskningsrådet for å undersøke ulike måter å skalere opp produksjonen på. Dette gjør vi i tett samarbeid med University of Glasgow. I tillegg jobber vi med å utvikle en funksjonsenhet som er nødvendig for å sirkulere væsken i chipen i henhold til spesifikke krav. Dette arbeidet utføres i samarbeid med britiske TPP, og sammen med chipen vil det være det første produktet som tilbys for salg, sier Busek.
Gjennom SPARK-programmet ved UiO deltok Busek, Abadpour og Aizenshtadt på en studietur til Stanford, hvor de fikk innspill om hvordan de kunne videreutvikle forretningsmodellen sin.
De gir uttrykk for stor takknemlighet for samarbeidet med Inven2, som har spilt en viktig rolle innen patentering og også introdusert dem for en rekke samarbeidspartnere.
Aleksandra Aizenshtadt på laben. Foto: Elisabeth Kirkeng Andersen.
