Akershus universitetssykehus satser stort på kliniske studier innen kreft. Målet er å tilby pasientene en studie innenfor hver av fasene av de store kreftsykdommene, sier Daniel Heinrich, overlege ved Ahus og leder for Norsk Onkologisk Forening.
–Det har vært en positiv utvikling i antall kreftstudier de siste ti årene. Vi har satset på å etablere og øke antall studier og antall pasienter innrullert i studiene, sier Daniel Heinrich.
Heinrich er overlege ved kreftavdelingen ved Akershus universitetssykehus, Ahus. Han leder også Norsk onkologisk forening som er den fagmedisinske foreningen for leger som arbeider innen kreftbehandling. I en årrekke har Heinrich engasjert seg i kreftpasienters muligheter for tilgang til ny behandling, og han er mye intervjuet i Dagens Medisin og andre norske medier.
-Hvert år får vi flere studier og også med jevne mellomrom flere menneskelige ressurser inn i teamet. Da vi begynte med den første industrifinansierte studien som Inven2 bidro inn på i 2012, jobbet et par sykepleiere med studien ved siden av sin vanlige jobb, sier Heinrich.
I dag er situasjonen en helt annen. Onkologisk avdeling har nå syv fullt ansatte studiesykepleiere, og en rekke nye leger er også delaktig i studiearbeidet som utprøvere.
-Da jeg startet på Ahus for snart 11 år siden var det klart mindre klinisk forskning her, og nå kjører vi mange studier. Sentralt på sykehuset har man erkjent viktigheten av å ha støttefunksjoner til industrisponsede studier som avdeling for forskningsstøtte. Avdelingen bidrar inn på alle kliniske studier, akademiske som industrisponsede, og de er dialogpartner for Inven2 og oss fra start av, sier Heinrich.
Etterspørsel større enn tilbudet
–Den satsingen som skjer på onkologisk avdeling på Ahus nå er veldig gledelig, sier Sven Arne Sogn.
Han er Clinical Contract Manager i Inven2 og har ansvaret for det kontraktsmessige ved onkologisk avdeling på Ahus.
–De ansatte ved onkologiavdelingen ved Ahus er dyktige. De har sagt ja til å starte fire til fem nye studier årlig de siste årene, men de har fått henvendelser om mange flere studier. Dette lover godt for en ytterligere økning, sier Sogn.
Onkologiavdelingen ved Ahus kjører særlig industrisponsede studier innen de store kreftsykdommene: Gastrointenstinal kreft, det vil si kreft i tarmene og i mage, brystkreft, føflekkreft og urologisk kreft. Urologisk kreft omfatter kreft i nyre, urinveier og prostata.
Heinrich er hovedutprøver og nasjonal koordinator på studier innen urologi, det samme er Jan Oldenburg, en annen kreftoverlege og professor som er ansvarlig for mange studier ved Ahus.
Målet til onkologiavdelingen er å ha studier å tilby til enhver mindre pasientgruppe innenfor disse kreftformene til enhver tid.
–Akkurat nå på er vi godt stilt på urologisk kreft. Vi har fire studier innen blærekreft, fem studier på prostatakreft i ulike stadier og innen nyrekreft har vi snart to studier som dekker både tidlig og senere stadium, sier Heinrich.
Avdelingen er godt kjent blant legemiddelfirmaene.
–Årsaken til at Heinrich og Oldenburg er så etterspurte som utprøvere, er at de gjør de to tingene som er viktige for industrien når de inngår kontrakt med et sykehus om en studie: De innrullerer mange flere pasienter i studien enn de har sagt de skal, og de leverer data med høy kvalitet, sier Sogn.
Sven Arne Sogn er Clinical Contract Manager i Inven2 og har ansvaret for det kontraktsmessige ved onkologisk avdeling på Ahus. Foto: Inven2 / Moment Studio.
Har levert 1000% over målet
Et eksempel på en studie der Ahus har levert over all forventing, er en prostatakreftstudie for det globale biofarmasøytiske selskapet Pfizer.
I studien får menn rammet av kreft i prostata muligheten til å være med å teste ut en ny kombinasjonsbehandling. Behandlingen består av hormonbehandling og en ny medikamentell behandling av typen PARP-hemmer. Dette er en randomisert, global studie i fase III, noe som innebærer at halvparten av pasientene i studien får kombinasjonen og halvparten får hormonbehandlingen alene, som er gjeldende standardbehandling.
–Jeg er ikke så overrasket over at vi har innrullert så mange. Vi anslo rundt 13-30 pasienter, men Pfizer mente det var litt mange, så de satte et lavere anslag. Det er deres avgjørelse, men det ser utrolig flott ut i statistikken når vi leverer 1000% over målet, sier Heinrich.
Han forteller at på de studiene de har ansvaret for, leter de aktivt etter pasienter. I denne studien for eksempel er det 34 pasienter som har takket nei til å være med, mens 25 så langt er innrullert.
–Hovedårsaken til dem som har takket nei er at de synes det er for mye styr, det vil si at det krever for mye av dem å reise inn til Ahus så ofte som annenhver uke. I tillegg føler de seg ikke friske nok til å delta. Så det gjelder å spørre mange pasienter og at vi som jobber med studiene er personlig engasjerte i dem. Da får vi mange deltagere og gode resultater, sier Heinrich.
Han tror at mange av deltagerne er motivert for å delta i denne studien da de får tilbud om gentesting av sin kreft, før de deltar i studien. Teorien er at PARP-hemmere muligens skal fungere best på pasienter med spesielle genfeil i sine svulster. Mange pasienter er likevel med av altruistiske grunner; de ønsker å bidra til ny kunnskap og at andre pasienter senere skal få nyte godt av moderne kreftbehandling.
–I tillegg er det viktig at jeg som lege ikke tar valgene for pasientene om de skal delta eller ikke i en studie. Har jeg en 89 år gammel pasient som ser ut til å møte studiekriteriene, så skal jeg spørre ham også. Det er hans valg å delta eller ikke, basert på den samme informasjonen som alle andre får, sier Heinrich.
Den pågående pandemien har bydd på et par utfordringer for denne og andre kliniske studier.
–En deltaker satt i karantene. Da måtte vi gi ham studiemedisin hjemme, og få den medisinske kontrollen utført digitalt. Det ordnet seg fint, sier Heinrich.
Rekrutterer flest pasienter i verden
Pfizer har samarbeidet med Ahus innen kreft over flere år forteller Cathrine S. Notland. Hun er Medical Lead Oncology, for Pfizer i Norge/Danmark.
– Akkurat nå har vi to pågående studier på Ahus, der prostatakreftstudien fremdeles er åpen for rekruttering av pasienter, mens den andre er fullt rekruttert. I prostatakreftstudien er Ahus blant de sentrene i verden som har inkludert flest pasienter, noe som henger godt sammen med dere ambisjoner om å være blant de beste i de studiene de deltar i, sier Notland.
Hun legger ikke skjul på at hun er ekstra imponert over den onkologiske avdelingen ved Ahus i år.
-Pandemien har gjort det vanskelig å gjennomføre kliniske studier siden monitorer av studiene enten ikke har kommet seg inn på sykehusene, eller har måtte være i karantene da de reiser inn fra andre land. Vi er veldig takknemlig for et godt samarbeid med avdelingen på Ahus for å finne løsninger som har fungert her, sier Notland, og fortsetter;
– Ikke minst er vi imponert over det resultatet Ahus kan vise til i prostatakreftstudien. Slike inklusjonstall er den beste reklame for at Pfizer igjen ønsker å velge Norge til nye kliniske studier. Å øke antall kliniske studier i Norge er et viktig mål for oss, og noe vi jobber tett med våre nordiske kollegaer og det norske kreftmiljøet for å få til.
Notland synes det har vært fint å se hvordan den onkologiske avdelingen på Ahus har vokst frem til å bli en stor avdeling med mange dyktige og dedikerte medarbeidere.
–Et premiss for å lykkes med kliniske studier er å ha tilstrekkelig med ressurser og de fasiliteter som trengs, og det har Ahus fått på plass nå, sier Notland.
Cathrine S. Notland er Medical Lead Oncology, for Pfizer i Norge/Danmark. Foto: Pfizer.
Klinikere gjør en kjempejobb
Sogn gleder seg til å følge utviklingen på Ahus.
–Noen kollegaer og jeg har vært der allerede og presentert for de nye studiesykepleierne hva Inven2 bidrar med innen budsjettforhandlinger og økonomioppfølging. Det er veldig positivt, sier Sogn.
Utover dette har Sogn og hans kollegaer halvårlige oppfølgingsmøter med kreftavdelingen og de andre avdelingene på Ahus som er involvert i kliniske studier.
–Mitt inntrykk er at klinikerne her gjør en kjempejobb og virkelig står på for pasientene og for å tiltrekke flere kliniske studier til Norge, sier Sogn.
Heinrich selv påpeker at kreftforskningen går i et enormt tempo hvor det skjer kontinuerlige gjennombrudd, noe som reflekteres i et bredt spekter av studier og behandlinger på vei inn og ut. Behandling som er standard i dag er utdatert om fem år. Det gjelder med andre ord å henge med i svingene, og holde seg kontinuerlig faglig oppdatert.
–Det er ikke lett. Det er viktig at det legges til rette for god etterutdanning av onkologer fra myndighetens og sykehusenes side. Det er den eneste måten vi kan gi den beste kreftbehandlingen på, sier Heinrich.
Dette er noe han og hans kollegaer i Onkologisk Forening jobber for, blant annet. Å øke tilgangen til kliniske studier er viktig, samt å etablere presisjonsmedisin som en del av behandlingen i Norge, dette innebærer å innføre nøyaktige molekylære og genetiske analyser til alle kreftpasienter.
-Det er viktig å etablere dette uavhengig av hvor pasientene bor, hvilket sykehus de sogner til og hvem de har som lege. Lik tilgang for alle gjelder både kliniske studier og genetiske analyser, sier Heinrich.
En annen kampsak er å få utdannet nok kreftleger.
–Vi ser en voldsom økning i antall pasienter og behandlinger. Årlig er det 16% økning i konsultasjoner innen kreft. 16% økning på 5 år er en dobling, så da trenger vi flere onkologer i hele Norge, sier Heinrich.
