Vaccibody satser på infeksjonsmedisin

Vaccibody lab
Agnete Brunsvik Fredriksen er både president og forskningsjef i Vaccibody. Selskapet er basert på hennes doktorgrad, og er nå verdsatt til 5,7 milliarder. Foto: Vaccibody.
22. april 2020
Vaccibody har til nå konsentrert seg om å bruke sin teknologiplattform til å utvikle kreftvaksiner. Lovende kliniske data fra denne utviklingen har lagt grunnlaget for at selskapet nå også satser på vaksiner mot infeksjonssykdommer. En nyhet som ble godt mottatt da den ble sluppet midt i den pågående koronapandemien.

–Vi har hele tiden visst at vi kan lage vaksiner mot infeksjonssykdommer, det har vi gjort preklinisk forskning på siden starten av, sier Agnete Brunsvik Fredriksen, forskningssjef og president i Vaccibody.

Vaccibody ble etablert i 2007 basert på bakgrunn av Fredriksens doktorgrad utført i laboratoriet til professor Bjarne Bogen, en svært anerkjent forsker innen immunologi tilknyttet både Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo.

Inger Sandlie, professor i molekylærbiologi, og en av forskerne med flest innovasjoner registrert hos Inven2, er også en av gründerne bak selskapet.

–Vi har jobbet preklinisk med vaksiner mot ebola, tuberkulose og influensa i ulike dyremodeller. Dataene viser at vi klarer å sette i gang immunresponser mot disse sykdommene hos dyrene, sier Fredriksen.

Vaccibody er registrert på NOTC-listen til Oslo Børs og er verdsatt til 5,7 milliarder norske kroner. NOTC-listen er en handelsplass for aksjer i selskaper som ikke er børsnoterte. Blant de norske bioteknologiselskaper er Vaccibody klart det høyest prisete.

Olav Steinnes, CFO i Inven2, er imponert over selskapet som er ett av de 51 porteføljeselskapene til Inven2.

–Vaccibody er et av de mest spennende selskapene i vår portefølje. Selskapet har vist en fantastisk progresjon hele veien, og har en måte å kommunisere på til investorer og andre som er forbilledlig. De har lenge opptrådd som et børsnotert selskap selv om de ikke er det, de har dyktige folk i alle ledd og nyter stor respekt og tillit i markedet. Når det vitenskapelige går så bra så som det gjør, så må det jo bli bra, sier Steinnes.

Tilfeldig at satsingen kom nå

Vaccibody sendte ut en pressemelding 1. april i år om at de skal satse på vaksiner mot infeksjonssykdommer. Markedet tok det ikke som en aprilspøk, snarere som svært godt nytt i en pandemi som har lammet verden på en måte vi ikke har sett i fredstid. Timingen kunne ikke vært bedre, selv om den er helt tilfeldig.

Selskapets målrettede vaksineteknologi er kjernen i selskapet, og styrken er at dette er en teknologiplattform. Det betyr at selskapet i teorien kan utvikle vaksiner skreddersydd til å få menneskets immunforsvar til å sette i gang immunresponser mot ulike virus og bakterier som forårsaker sykdommer, i tillegg til å bekjempe kreft.

-Da vi tok valget om å bruke teknologiplattformen til å utvikle kreftvaksiner hadde vi ikke kapasitet til å gjøre noe med infeksjonsdelen. Fra sommeren og høsten 2019 begynte vi imidlertid å tenke på å ta opp denne delen. Vi så da at de to kreftvaksinene vi utvikler er trygge, kliniske produkter med evnen til å lage sterke immunresponser og gi klinisk effekt, sier Fredriksen, og fortsetter;

-Dette ga oss en trygghet om at teknologien vår fungerer som vi har tenkt, og vi ønsker å utnytte potensialet i teknologiplattformen videre. Vi er et profesjonelt selskap som i dag er i stand til å gjøre denne utvidelsen, sier Fredriksen.

Vaksinene som selskapet produserer er DNA-vaksiner som får kroppen til å lage Vaccibody-molekyler.

Grunnen til at teknologien er så fleksibel er at Vaccibody-molekylene er tredelte: Den ene delen består av en del av viruset eller kreftcellen som immunforsvaret skal sette i gang en immunrespons mot, den andre delen er en målsøkende del med en gripetang som fester seg til immuncellene, og den tredje delen binder de to virksomme delene sammen.

Ledelsen i Vaccibody bestemte seg høsten 2019 for å ansette en som kunne lede arbeidet med infeksjonssykdommer i selskapet.

–Vi har stor ekspertise innen kreft. Det er mye riktigere at en som er ekspert på infeksjonsmedisin leder analysene og bereder kunnskapsgrunnlaget for det valget vi må ta om hvilke infeksjonssykdommer vi skal konsentrere oss om, sier Fredriksen.

 

I gang med strategiske analyser

Gunnstein Norheim startet 1. april i Vaccibody for å lede arbeidet med infeksjonsmedisin. Han har over 18 års erfaring fra utvikling av vaksiner, og har spesielt jobbet med epidemiske sykdommer som ebola, hjernehinnebetennelse og tuberkulose. Norheim var sentral i uttestingen av en vaksinering mot ebola i Vest-Afrika i 2014-2016 som slo ned utbruddet av den svært farlige sykdommen.

–Vi er ekstremt heldige som har fått med oss Gunnstein med den bakgrunnen og kunnskapen han har. Vi har visst om hverandre i noen år. Han har vært klar over at Vaccibody-teknologien kan brukes til å utvikle vaksiner mot infeksjonsmedisiner, og har etterspurt når vi skulle ta tak i den delen, sier Fredriksen.

Norheim kommer fra en stilling som ansvarlig for vaksineutvikling i det globale initiativet CEPI, The Coalition for Epidemic Preparedness Innovation, som ble opprettet i Davos i 2017. CEPI sitt mandat er å bidra til å utvikle vaksiner mot epidemiske og pandemiske sykdommer og sørge for at vaksiner blir gitt til dem som trenger det. De er dypt involvert i å bidra til å utvikle en vaksine mot koronaviruset, SARS-CoV-2.

Norheim er nå i gang med å analysere Vaccibody-plattformens styrker sett opp mot mulighetsrommet innen immunologi, epidemiologi, samt det kommersielle potensialet i de ulike alternativene.

–Vi har ikke en spesiell tidshorisont. Det viktigste er at vi tar det riktigste valget for oss som selskap. Jeg vil tro vi har noen prekliniske kandidater klare i løpet av i år, så blir det utprøving i klinikk på mennesker etter det, sier Fredriksen.

Vaksineteknologien kan også brukes til å utvikle en terapeutisk vaksine mot langvarige infeksjoner, for eksempel infeksjoner som skyldes antibiotikaresistente bakterier, så dette er også et alternativ som Norheim må vurdere.

Det Fredriksen derimot vet er at de ikke primært ønsker å fokusere på en vaksine mot SARS-CoV-2 viruset.

–Vi ønsker å forske og utvikle vaksiner som vi kan ta helt fram til klinikk, og i en pågående pandemi som dette krever det at alle de riktige forutsetningene er på plass fra start. Det er imidlertid mye med teknologien vår som gjør at den kan være aktuell for et lignende virus. Vi vet vi kan produsere vaksiner raskt og billig som kan gi hurtig effekt hos dem som blir vaksinert, sier Fredriksen.

Steinnes ser fram til å følge selskapet videre og synes utvidelsen til å omfatte infeksjonsmedisin er strategisk svært spennende.

–Fredriksen imponerer voldsomt. Hun er et strålende eksempel på en forsker og gründer som har vokst med rollen, hun gjør en fantastisk jobb som forskningssjef og president i selskapet, sier Steinnes.

 

Fakta Vaccibody

–Vaccibody er et av porteføljeselskapene til Inven2

–Inven2 gikk inn i selskapet i 2012 og investerte omtrent to millioner i ulike emisjoner i 2014-2017. Dette var i en periode det var vanskelig å hente inn midler

–Selskapet har de siste årene vakt stor interesse globalt på vitenskapelige kongresser, blant bioteknologiselskap, større globale biofarmasøytiske selskap og norsk presse

-Vaccibody har en unik teknologi videreutviklet fra Agnete Brunsvik Fredriksens doktorgrad hos professor Bjarne Bogen

-Fredriksen er i dag president og forskningssjef i Vaccibody, og har vært med siden starten i 2007

-Vaccibody kan vise til svært gode kliniske data fra utprøvingen av sin helt persontilpassede kreftvaksine VB10.NEO der de bruker såkalte neoantigener. Neoantigener er et forholdsvis nytt konsept innen immunterapi, og kan kalles de første signalmolekylene som kreftceller i kroppen viser. Vaccibody klarer å identifisere disse spesifikke molekylene, som er helt unike for hver kreft og hvert enkelt menneske, og lager vaksiner som angriper kreften og ikke noe annet vev. Vaccibody er i klinisk utprøving av vaksinen på en rekke ulike kreftformer og utvider stadig antall studiesteder og antall pasienter. Resultatene fra utprøvingen så langt er lovende og selskapet vil presentere mer kliniske data på en vitenskapelig konferanse når disse kan gjennomføres igjen etter koronapandemien

-Vaccibody inngikk i 2019 en samarbeidsavtale med Roche om en klinisk utprøving av Vaccibodys vaksine VB10.16 i kombinasjon med sjekkpunkthemmeren atezolizumab i behandling av alvorlig livmorhalskreft. Alt er klart for å sette i gang de kliniske utprøvingene, men selskapene ser an koronapandemien, slik at de ikke mister tid i studien ved å starte for tidlig. Dette er en studie som skal inkludere 50 pasienter parallelt i seks land, deriblant Norge

-Vaccibody har inngått en kliniske samarbeidsavtale med det amerikanske bioteknologiselskapet Nektar Therapeutics om å kombinere sin neoantigenvaksine med deres vaksineforsterker NKTR-214 i behandling av kreft i hode og nakke

-Vaccibody har lenge vært det absolutt høyest verdsatte bioteknologiselskapet i Norge. De er registrert på NOTC-listen til Oslo Børs og er i dag verdsatt til 5,7 milliarder kroner

 

Les mer:

Presentasjon av selskapet fra april 2020

Pressemelding fra Vaccibody om satsingen på infeksjonsmedisin

Vaccibody sin hjemmeside

– Artikkel i forskningsmagasinet Apollon om Vaccibody: «Her er fremtidens vaksine mot kreft og influensa»