RESPINOR utvikler en metode for å ta kritisk syke pasienter som ligger på respirator, av pustehjelpen på riktig tidspunkt. En viktig støttespiller for det norske oppstartsselskapet er Øyvind Skraastad som leder Akuttklinikken ved Oslo universitetssykehus. Dette er en teknologi EU har stor tro på, de mest kritiske pasientene har behov for, og som har potensiale til å spare samfunnet for store utgifter til intensivbehandling.
RESPINOR har kontorer i Forskningsparken, og har dermed superkort vei til det norske utprøvingssenteret på intensivavdelingen ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, når de nå er i gang med sin andre internasjonale multisenterstudie.
Teknologien selskapet utvikler måler bevegelsen i diafragma, også kalt mellomgulvet, som er vår viktigste pustemuskel. Første pasientgruppe i det kliniske programmet er pasienter som ligger på respirator. Teknologien skal sikre at pasientene blir koblet fra på rett tidspunkt når pustemuskelen er sterk nok til at pasientene klarer å puste på egenhånd.
–Når pasienter ligger på respirator vil diafragma svekkes allerede etter første dag. Utfordringer med å avvenne pasienter fra respirator kan være direkte knyttet til at denne muskelen har blitt for svak. Overvåking av diafragma utføres i dag ikke rutinemessig, og dermed er svekkelser ofte underdiagnostisert, sier Trude Tingvoll, administrerende direktør i RESPINOR.
-Dette er en viktig produktinnovasjon for intensivvirksomheten. Akuttklinikken driver landets største akuttvirksomhet. Vi har spesialkompetanse og driver avansert medisin og det er essensielt at vi også bidrar til å skape noe, både med produktinnovasjon, som her med RESPINOR, og med tjenesteinnovasjon.
Ordene kommer fra Øyvind Skraastad, klinikkleder ved Akuttklinikken på Ullevål sykehus, anestesilege og ansvarlig for et årlig budsjett på rundt to milliarder kroner.
-Vårt ansvar for innovasjon skal være tydelig, sier han, om ønsket om å bidra inn på studien til RESPINOR.
Vi sitter på et kontor på Rikshospitalet og ser nesten Forskningsparken nedenfor, i litt sør-vestlig retning.
Om navnet Skraastad virker kjent, så har du helt rett. Akuttklinikken med all de dyktige medarbeiderne var noen av de mange heltene i sykehus-Norge under pandemien. I intensivsengene her lå de sykeste koronapasientene, og som leder figurerte han ofte i media.
-Med trøttere og trøttere ansikt, smiler han, for søvn var en mangelvare den gang da.
Heldigvis er ikke arbeidsdagene like altoppslukende nå, men «litt» er det jo å ta seg til på landets største akuttklinikk, særlig når sjefen selv brenner for innovasjon.
Rangert best i EU
Pandemien økte bevisstheten rundt behovet for RESPINORs teknologi RESPINOR DXT, der DXT står for «Diaphragm Excursion Technology», fordi så mange av de sykeste koronapasientene ble lagt på respirator, og intensivkapasiteten er så begrenset.
-Teknologien er ultralydbasert. Sensorer plasseres på pasienten og overvåker så kontinuerlig diafragma. DXT gir et objektivt mål på diafragmas styrke, for å bedre klinisk beslutningstaking for kritisk syke pasienter på intensivavdelingen, forklarer Tingvoll, og fortsetter;
-Diafragma gjør mye av pustearbeidet. Likevel er det ingen standardiserte eller objektive teknologier for overvåking av diafragma tilgjengelig. Vår visjon er at RESPINOR DXT skal bli det neste universelle vitale tegn og standard-of-care for overvåking av diafragma.
Trude Tingvoll, administrerende direktør i RESPINOR, og svært fornøyd med det gode samarbeidet med Øyvind Skraastad og kollegaene hans på Akuttklinikken ved Oslo universitetssykehus. Foto: RESPINOR
RESPINOR ble i 2020 vinner av «The European Innovation Council ePitching event for COVID-19 solutions», og har tidligere blitt rangert som nummer 1 i både fase 1 og 2 i EU-kommisjonens Horizon 2020-program som er EUs største forsknings – og innovasjonsprogram. I tillegg fikk selskapet midler fra Forskningsrådet. Dette sikret finansiering av kliniske studier innen mekanisk ventilering i Frankrike og Norge.
Rett før jul 2022 ble første pasient innrullert i oppfølgingsstudien, DE-RISK WF II, som skal gå i Norge og Frankrike på syv ulike sykehus. I studien skal 145 pasienter inkluderes for å teste ut en nesten kommersiell versjon av DXT med en rekke forbedrede egenskaper. Studien skal gå fram til andre kvartal 2023, og selskapet søker så CE-merking av produktet i Europa, etterfulgt av FDA godkjenning i USA.
-Vi mener at alle pasienter som blir lagt på respirator kan ha stor nytte av produktet når det blir ferdigutviklet og kommer på markedet, sier Tingvoll.
Les mer her i denne pressemeldingen fra selskapet.
Samfunnsøkonomisk besparende
Å være koblet til en respirator utgjør en enorm påkjenning for den enkelte pasient. Det er risiko for komplikasjoner, og det er ekstremt ressurskrevende. Intensivbehandling er sykehusets dyreste behandling.
–Et døgn på en intensivenhet som Akuttklinikkken utgjør en kostnad på mellom 30.000 – 120.000 kroner, så hvert døgn som kan spares her er av stor betydning for pasient og sykehusøkonomi, forteller Skraastad.
Og Skraastad som brenner for innovasjon, er klar på at Norge må ta seg tid og råd til å utvikle slike samfunnsviktige produkter.
-Det er mange land som ikke har råd til å drive sykehus slik vi gjør i Norge. Vi bør ha råd og ressurser til å ta del i utviklingen av nye metoder. Men det å hente ut de samfunnsøkonomiske gevinstene her ved å få ned antall intensivdøgn er samfunnsøkonomisk viktig, sier Skraastad.
En annen viktig tilnærming Skraastad har er at det må være et levende innovasjonsmiljø rundt det store Rikshospitalet som skal komme på Gaustad.
-Det er viktig å få opp norske medisinske teknologier. Vi må lære oss å foredle noe vi ikke har foredlet før. RESPINORs teknologier et eksempel av mange på essensielle faglige og strategiske samfunnsprosjekter som er under utvikling, og vi har tett kontakt med blant annet Norway Health Tech, sier Skraastad.
I tillegg til studien med RESPINOR er Skraastad engasjert i et større innovasjonsprosjekt som skal utvikle verktøy for logistikk og styring av operasjonsvirksomhet. Et viktig mål er å forhindre at operasjoner blir avlyst med bedre planlegging og gjennomføring.
Det kan du lese mer om her i denne artikkelen i Dagens Medisin.
Godt samarbeid
Tingvoll berømmer samarbeidet med Skraastad og kollegaene hans ved Oslo universitetssykehus.
– Teamet har vært fantastiske å samarbeide med på flere plan. Skraastad har bidratt på den strategiske siden med å sikre at vår teknologiplattform og videreutviklingsplan dekker et medisinsk behov. I tillegg har vi fått en økt medisinsk forståelse for utfordringene i et svært travelt intensivmiljø. Teamet på OUS er også svært dyktige til å rekruttere pasienter, noe som har gitt oss data av høy kvalitet.
Inven2 ved Sukhi Singh som har hatt ansvar for kontrakten mellom Oslo universitetssykehus og RESPINOR, er imponert over Skraastad og teamet hans.
-Den holdningen de har om at de er en del av et større innovasjonssystem, og dermed skal bidra inn ved å delta i studier og dele av sin kompetanse, det er en fantastisk flott holdning og et eksempel til etterfølgelse, sier Singh.
Samarbeidet med Inven2 og Akuttklinikken og RESPINOR har også fungert bra, og Singh forteller at kontraktsarbeidet gikk på rekordtid, noe som er avgjørende for å komme raskt i gang med studier.
Skraastad er klar på at Inven2 er et viktig verktøy for innovasjon
-Inven2 er jo eiet av oss, les Oslo universitetssykehus, og de er en viktig aktør mellom sykehuset og de kommersielle firmaene. De er profesjonelle og på tilbudssiden med kompetanse og samarbeid, sier Skraastad.
Tingvoll hadde også en positiv opplevelse med Inven2 da den nye studien skulle kontraktsforhandles.
-Prosessen gikk raskere enn det vi var forespeilet, og det er særdeles positivt og viktig for et lite selskap som oss, siden tiden er så kritisk for oss, sier Tingvoll.
RESPINORs metodikk for kontinuerlig overvåking av kroppens viktigste pustemuskel, diafragma, kan enkelt monitoreres av personalet på intensivenheten. Foto: RESPINOR
Illustrasjonsfoto av RESPINORs DXT «Diaphragm Excursion Technology» som viser hvordan sensorer festet til pasientens mellomgulv, diafragma, gir en kontinuerlig overvåking av muskelen. Dette er en viktig beslutningsstøtte for når pasienten bør tas av respirator. Foto: RESPINOR
