Zelluna group
De ansatte i Zelluna Immunotherapy. Foto: Stig Jarnes.

Først i verden med unik immunterapi

av | 18.08.2020

Zelluna Immunotherapy henter 83 millioner kroner fra investorer og Forskningsrådet for å drive sin satsing på en helt ny form for immunterapi mot kreft videre. Basert på en innlisenisering fra gruppen til Else Marit Inderberg og Sebastien Wälchli ved Oslo universitetssykehus, utvikler selskapet naturlige drepeceller som målstyres ved hjelp av T-cellereseptorer. Målet er å tilby ulike former for målrettet immunterapibehandling som ikke må skreddersys til hver enkelt pasient.

Å bruke kroppens eget immunforsvar til å bekjempe kreft er et av forsknings- og utviklingsområdene som legemiddelindustri og bioteknologiselskaper verden over bruker enormt med tid, krefter og penger på.

Ikke rart når markedsverdien for immunterapier mot kreft er estimert til svimlende 100 milliarder dollar i 2022, og derfra vil den stige ytterligere.

Immunterapi mot kreft dekker en rekke ulike medisinske mekanismer: Sjekkpunkthemmere, som fikk Nobelprisen i medisin i 2018, både universelle og persontilpassete kreftvaksiner, CAR-T behandlinger, onkolytiske virus og TCR-er, det vil si T-cellereseptorer som gjenkjenner antigener på kreftcellene og så varsler immunsystemet om at her er det kreft – ta ut disse cellene.

Norske bioteknologiselskaper som utvikler kreftbehandling basert på immunterapi opererer innen de aller fleste av teknologiene nevnt ovenfor, og er langt fremme i verden innen mange av områdene. Mye på grunn av banebrytende forskning utført ved Radiumhospitalet de siste 40 årene. Les mer om det i denne artikkelen «Utvikler banebrytende celleterapi på skuldrene av giganter» her.

Zelluna Immunotherapy er et av de nyeste skuddene på denne stammen. Selskapet planlegger å gå i klinikk, det vil si prøve ut behandlingen på mennesker for første gang, i  årsskiftet 2022/2023. De vil da mest sannsynlig være det første selskapet i verden som gir en kreftpasient en celleterapi som består av en TCR-NK celle, så unik er tilnærmingen deres.

Lurer du på hva en TCR-NK celle er? Svaret kommer snart.

 

Inven2 priset idéen i 2014

Zelluna Immunotherapy er basert på forskning innlisensiert fra forskerne Else Marit Inderberg, Sebastien Walchlï, Gunnar Kvalheim og Gustav Gaudernack.

-Vi sendte inn patent på arbeidet vårt med å kombinere naturlige drepeceller, NK-celler, med T-cellereseptorer, TCR-er, i 2015, og fikk i tillegg Inven2 sin Idépris i 2014 for dette arbeidet, sier seniorforsker Else Marit Inderberg.

klinisk utprøving på mennesker kan gi de svarene.

 

Else Marit

Else Marit på laben. Foto: Elisabeth Kirkeng Andersen.

 

VG skrev en artikkel om forskningen og prisen i 2014, den kan du lese her: «Norske forskere får pris for ny type kreftbehandling».

Sammen med seniorforsker Sebastien Wälchli leder Inderberg forskningsgruppen «Translational Research Unit» innen seksjon for celleterapi ved Oslo universitetssykehus. Gruppen er svært produktiv og er langt fremme innen forskning på celleterapi som danner grunnlaget for ulike banebrytende immunterapier mot kreft.

I dag jobber Zelluna med å industrialisere konseptet ved å bygge videre på de foreløpige akademiske dataene produsert av Oslo universitetssykehus, demonstrere potensialet i teknologien gjennom prekliniske studier og etablere en prosess for produksjon av celler som kan benyttes i behandling av pasienter. Zelluna planlegger å prøve ut sine første behandlingskandidater på pasienter om få år.

Men hva er så spesielt med å kombinere en NK-celle med en TCR-reseptor? For å forstå det, må vi dykke litt ned i menneskets komplekse og effektive immunforsvar.

 

En veldig kjapp intro til immunforsvaret

Immunforsvaret består av mange ulike celler som har både ulike egenskaper og oppgaver når det kommer til å forsvare kroppen vår mot fremmede som kan skade den. Det være seg bakterier, virus eller kreftceller:

 

  • NK-celler er en forkortelse for «Natural killer cells», naturlige drepeceller på norsk. De er en del av vårt medfødte immunforsvar, og kan gjenkjenne og drepe kreftceller uten å bli fortalt det, det vil si uten såkalt immunisering. Årsaken til det er at de har en rekke reseptorer som kjenner igjen stressproteiner på overflaten av celler, som er unormale, sånn som kreftceller
  • T-celler og B-celler er en del av immunforsvaret vårt som må vekkes for å respondere til den enkelte fare. T-cellene gjenkjenner fremmedstoffene ved hjelp av T-celle reseptorer (TCR), og så blir T-cellene enten omdannet til å drepe disse cellene eller de kaller på hjelp fra celler som kan drepe dem. B-cellene produserer antistoffer som reagerer på fremmedstoffer. Antistoffene markerer fremmedstoffene for andre deler av immunsystemet som tar dem ut
  • Utover disse celletypene så består immunsystemet vårt av en rekke andre celler også, men det blir for mye å komme inn på her

 

Kreft oppstår i kroppen vår hele tiden og skyldes at noe feil skjer i celledelingen. Feilen gjør at cellene deler seg ukontrollert og klumper seg sammen til en svulst. Imidlertid er kroppen klar over risikoen for at dette kan skje, og er stadig på vakt for å reparere feilen med en gang den oppstår, eller den prøver å oppdage feilen ved hjelp av immunforsvaret. Problemet er at kreftcellene har utviklet en rekke strategier for å gå under radaren på immunforsvarets celler.

Immunterapi benytter seg av ulike strategier for å vekke kroppens immunforsvar, slik at den oppdager kreften til tross for de kamuflerende strategiene den har iverksatt.

Det store cruxet innen den delen av immunterapi som kalles celleterapi, har så langt vært å få has på de solide svulstene. Det vil si klumpene av kreftceller som immunforsvaret ikke har klart å se bli dannet. Hvordan få immunforsvaret til å gå løs på disse?

Jo, kanskje ved å kombinere NK-cellenes egenskaper med TCR-enes egenskaper.

 

Universell kreftdrepecelle

–Vi har vist i dyrestudier at TCR-NK celler kan helbrede mus med kreftsvulster. Imidlertid er det et stort skritt å gå fra å behandle kreftsvulster i mus til kreftsvulster i mennesker. Det blir kjempespennende å følge arbeidet til Zelluna og se hvilke resultater de får i klinikk, sier Inderberg.

Kombinasjonen TCR-NK er en målrettet og samtidig universell behandling: En universell celle for bruk i alle pasienter, i motsetning til persontilpasset behandling hvor pasientens egne celler må benyttes. Ved å bytte ut TCR-ene på NK-cellen, kan den universelle cellen gjenkjenne mange ulike kreftformer og tilpasses krefttypen til den enkelte pasient. Det er TCR som bestemmer hvilken.

–Plattformteknologien vår som Zelluna har lisensiert for å videreutvikle til kreftbehandling, går enkelt ut på å lage ferdig TCR-NK celler mot ulike kreftformer og fryse dem ned. Ved å ta en prøve av pasienten og kartlegge hvilke kreftspesifikke antigener/proteiner kreften uttrykker, så kan man gi pasienten riktig celle, sier Inderberg.

Om du er mer nysgjerrig på forskningen som ligger bak prinsippet, så kan du lese denne artikkelen som forskningsgruppen til Inderberg og Wälchli publiserte i 2019: «NK cells Specifically TCR-dressed to kill cancer Cells» i tidsskriftet EBioMedicine.

Kreftbehandlingen er dermed mye enklere enn skreddersømmen som celleterapi basert på CAR-T celler krever. TCR-NK cellebehandling har derfor potensialet til å bli billigere, raskere og enklere.

 

Hentet over 80 millioner kroner

Våren 2020 ble verden rammet av koronapandemien, og de finansielle markedene har vært preget av stor uro på grunn av dette. Likevel har Zelluna Immunotherapy med sine 12 ansatte og hovedkontor i Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark på Montebello, hentet inn over 80 millioner kroner i denne perioden.

Namir Hassan som er administrerende direktør i Zelluna, sier at både de norske og internasjonale investorene har vært svært positive til TCR-NK som konsept.

–Zelluna har en tydelig strategi for de neste årene, og vi skiller oss ut fra de andre selskapene som utvikler immunterapi. Det har vært viktig for investorene, sier Hassan.

Det er tre milepæler selskapet skal nå ved hjelp av de investerte midlene.

–For det første skal vi bygge videre på de foreløpige dataene for å forstå mer av potensialet som ligger i TCR-NK plattformen. For det andre skal vi velge hvilken T-cellereseptor vi skal gå videre med som kandidat og generere pre-kliniske data på denne. Dette vil definere hvilken indikasjon vi satser på, det vil si hvilken kreftform vi skal utvikle den første behandling mot. For det tredje skal vi etablere en produksjonsprosess for vårt første produkt slik at vi kan komme i klinisk utvikling og prøve ut behandlingen på det første mennesket noensinne i årsskiftet 2022/2023, sier Hassan.

Han er klar på at det er både fordeler og ulemper ved å være pionerér innen utvikling av ny medisinsk behandling.

– Det er en interessant posisjon å ha. Vi skiller oss klart ut blant de andre selskapene som utvikler immunterapi, og har en tydelig profil. Det er positivt. Ulempen er usikkerheten og risikoen ved å være de første innen et felt. Når det gjelder risiko så mener vi imidlertid at klinisk forskning på T-cellereseptorer og NK-celler hver for seg, viser at de er trygge og effektive i bruk, sier Hassan.

Han påpeker at potensialet til denne teknologien er enormt. De neste årene vil gi svar på de mange ubesvarte spørsmålene om TCR-NK celler kan vise seg å behandle kreft, og hva slags kombinasjoner og bivirkninger som er de vanlige. Kun mer forskning og data fra

Zelluna

Namir Hassan som er administrerende direktør i Zelluna. Foto: Stig Jarnes.

Samarbeid som strategi

I slutten av juni 2020 meldte Zelluna at de sammen med selskapet Lion TCR fra Singapore, skal utvikle en TCR-NK behandling mot leverkreft forårsaket av hepatitt B-viruset. Les mer i pressemeldingen her.

–Det er mulig dette vil være indikasjonen vi går først i klinikk med, men det er ikke sikkert. Vi kommer til å evaluere vår TCR-portefølje før vi bestemmer oss, og planlegger å være klar til å starte produktutvikling tidlig i 2021, sier Hassan.

Samarbeidet med Lion TCR er ikke det eneste internasjonale samarbeidet selskapet har per i dag. I mars 2020 ble det kjent at Zelluna blir en viktig del av det nye kompetansesenteret innen NK-celler som anerkjente Karolinska Institutet i Sverige er i ferd med å bygge opp: «Competence Center for Next-Generation NK Cell-based Cancer Immunotherapy (“NextGenNK”)».

–Samarbeid med andre, både akademiske grupper og selskaper, er viktig for oss. Som selskap ønsker vi å tiltrekke oss de beste forskerne fra hele verden, og vi baserer vår utvikling kommersielt på samarbeid med de beste forskerne, uavhengig av hvor de er. Dette er en viktig del av kulturen i selskapet vårt, og definerer oss i stor grad, sier Hassan.

Selskapet har et etablert samarbeid om oppdragsforskning med gruppen til Inderberg og Wälchli også, som vil fortsette.

–Jeg er veldig glad for at plattformteknologien i sin helhet er lisensiert ut til Zelluna. De neste årene blir veldig spennende, sier Inderberg.

 

Inven2 bistått med lisensieringen

Magdalena Gjefle er forretningsutvikler i Inven2 og har bistått Inderberg og Wälchli med utlisensieringen til Zelluna Immunotherapy.

Lisensavtalen ble signert rett før jul 2019, og sikrer Zelluna de eksklusive globale rettighetene til hele plattformteknologien innen TCR-NK som forskerne har utviklet og patentert.

Gjefle er også veldig spent på den videre utviklingen Zelluna står foran, og er enig med Hassan i at potensialet er stort.

–Om Zelluna får de ønskede kliniske data fra TCR-NK behandling når de går fra preklinisk forskning til å prøve ut i mennesker, så blir dette kjempestort. Det globale racet innen utvikling av immunterapi går nå fra å utvikle helt persontilpassede terapier til hver enkelt pasient som har en krevende og dyr produksjonsprosess, til å gjøre noe tilsvarende som det Zelluna gjør nå: Utvikle behandling som er personuavhengig, men likevel målrettet, og som kan ta ut solide svulster og ikke bare leukemier, det vil si blodkreft, sier Gjefle.

Hun påpeker at Zelluna har en helt unik posisjon med sin plattformteknologi som har en blokkerende IPR for TCR-NK-kombinasjonene. Andre selskaper må dermed innlisensiere TCR-NK kombinasjoner fra Zelluna.

 

Fakta:

  • Patentet som ble sendt inn i 2015 som beskytter IPRen til kombinasjonen av NK-celler og TCR-er er signert Gunnar Kvalheim, Gustav Gaudernack, Sébastien Wälchli og Else Marit Inderberg
  • Inven2 tildelte Inderberg og de andre oppfinnerne bak teknologien Idéprisen 2014 for forskningen
  • Patentet og plattformteknologien til TCR-NK er i sin helhet lisensiert til Zelluna Immunotherapy, et norsk bioteknologiselskap som utvikler kreftbehandling
  • Zelluna har kontorer og laboratorier i Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark
  • Zelluna hentet inn over 80 millioner kroner våren 2020 for å videreutvikle TCR-NK teknologien